Sakarias 7
1 Så var det i kong Darius' fjerde år, da kom Herrens ord til Sakarias på den fjerde dag i den niende måned, i måneden kislev.
Darius siangpahrang uknae kum pali, thapa yung tako, Chislev hnin pali hnin nah Zekhariah koe BAWIPA e lawk ka tho e teh,
2 For Betel hadde sendt Sareser og Regem-Melek og hans menn for å bønnfalle Herren
BAWIPA e hmalah ratoum hanlah kum moikasaw sak e patetlah thapa yung panga navah, khuika teh bu hai han nama telah,
3 og spørre prestene i Herrens, hærskarenes Guds hus og profetene: Skal vi gråte og faste i den femte måned, som vi nu har gjort i så mange år?
Ransahu BAWIPA e im dawk kaawm e vaihma hoiyah profetnaw hah pacei hanelah, Sherezer, Regem Melek hoi ahnimae taminaw BAWIPA e im dawk a patoun awh.
4 Da kom Herrens, hærskarenes Guds ord til mig, og det lød så:
Ransahu BAWIPA e lawk teh Zekhariah koe a pha teh,
5 Si til alt folket i landet og til prestene: Når I har fastet og klaget i den femte og i den syvende måned, og det nu i sytti år, er det da for min skyld I har fastet?
vaihmanaw hoi khocaramcanaw pueng hanelah na dei hane teh, a kum 70 touh thung, nangmanaw teh thapa ayung panga e hoi ayung sari e dawkvah bu na hai awh teh na khuika awh navah atangcalah kaie ka ngainae patetlah Kai koe bu na hai awh maw.
6 Og når I eter og drikker, er det da ikke I selv som eter, og I selv som drikker?
Na canei awh nahaiyah ma ngainae patetlah vai na canei a vaw.
7 Minnes I ikke de ord Herren lot utrope ved de forrige profeter, da Jerusalem lå der i ro og fred med sine byer rundt om, og likeså sydlandet og lavlandet?
Jerusalem khopui hoi atengpam e khonaw akalae hoi tanghlingnaw dawk e tami apap lahun navah, ayan e profetnaw koe Cathut ni a pathang e kâlawk akuep toung nahoehmaw telah a ti.
8 Og Herrens ord kom til Sakarias, og det lød så:
Hat navah, Zekhariah koe ka phat e BAWIPA e lawk teh,
9 Så sa Herren, hærskarenes Gud: Døm rettferdige dommer og vis miskunnhet og barmhjertighet mot hverandre,
Kalan lah lawkceng awh. Pahren lungmanae hoi buet touh hoi buet touh lungkâpataw awh.
10 og undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og arminger, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte!
Naranaw, lahmai napui, ayâ khoram kaawm e karoedengnaw rektap awh hanh. Buet touh hoi buet touh kahawihoehe pouknae tawn awh hanh telah ransahu BAWIPA ni a dei e teh,
11 Men de vilde ikke akte på det, men satte i sin gjenstridighet skulderen imot, og sine ører gjorde de døve, så de ikke hørte,
Ahnimouh ni ka lawk ngai laipalah hlout nahanlah a kâyawm awh. A thai hoeh nahanlah a hnâ a tabuem awh.
12 og sitt hjerte gjorde de hårdt som en diamant, så de ikke hørte på loven og de ord Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennem de forrige profeter; derfor kom det en stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
Phunglawk thoseh, ransahu BAWIPA e Muitha niyah ayan e profetnaw koe a dei pouh e lawk thoseh, ahnimouh ni a thai awh hoeh nahanlah a lungthinnaw lungtaw patetlah a pata sak awh. Hatdawkvah, ransahu BAWIPA teh puenghoi a lungkhuek.
13 Og likesom han ropte, og de ikke hørte, således, sa Herren, hærskarenes Gud, skal de rope, og jeg vil ikke høre,
Kai ni ka kaw navah a thai awh hoeh e patetlah, ahnimouh ni na kaw to hai kai ni ka thai pouh mahoeh telah ransahu BAWIPA ni a ti.
14 men jeg vil sprede dem som i en stormvind blandt alle hedningefolkene, som de ikke kjenner, og landet skal ligge øde efter dem, så ingen drar frem eller tilbake der. Og således gjorde de det herlige land til en ørken.
Ahnimouh ni a panue awh hoeh e miphunnaw koevah bongparui hoi ka palek sak awh toe. Hatdawkvah, ahnimae ram teh kingkadi lah ao teh, apihaiyah kâhlumkâhlai e awm hoeh. Ram kahawi teh koung raphoe lah ao telah a ti.
