Sakarias 6
1 Så løftet jeg atter mine øine op og fikk se fire vogner som kom frem mellem to fjell, og fjellene var kobberfjell.
NANA hou ae la au iluna, ike aku la, aia hoi, puka mai la na halekaa eha mai waena mai o na mauna elua, a he mau mauna keleawe melemele laua.
2 For den første vogn var det røde hester, og for den annen vogn var det sorte hester,
Ma ka halekaa mua he mau lio ulaula; ma ka lua o ka halekaa he mau lio eleele;
3 og for den tredje vogn var det hvite hester, og for den fjerde vogn flekkete, sterke hester.
I ke kolu o ka halekaa, he mau lio keokeo, a i ka ha o ka halekaa he mau lio kaliko a he makue.
4 Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med mig: Hvad er dette, herre?
Alaila, ninau aku laau, i aku la i ka anela i kamailio me au, E ka haku, heaha keia mau mea?
5 Engelen svarte: Dette er himmelens fire vinder, som nu farer ut efterat de har fremstilt sig for all jordens herre.
Olelo mai la ka anela, i mai la ia'u, Eia na uhane eha o ka lani, e hele ae ana mai kahi a lakou i ku aku ai imua o ka Haku o ka honua a pau.
6 Vognen med de sorte hester for drog ut mot Nordens land, og de hvite drog ut efter dem, og de flekkete drog ut mot Sydens land.
A hele aku no ko laila mau lio eleele i ka aina kukulu akau; a hele aku na mea keokeo mamuli o laua; a hele aku hoi na mea kaliko ma ka aina kukulu hema.
7 Og de sterkeste drog ut, og da de ønsket å få dra omkring på jorden, sa han: Gå, dra omkring på jorden! Og de drog omkring på jorden.
Aka, hele iho la na mea makue e imi e holoholo maluna o ka honua: i aku la kela ia lakou, Ou haele, e holoholo ae oukou mai o a o, ma ka honua. A holoholo ae la lakou mai o a o, ma ka honua.
8 Så ropte han høit på mig og sa til mig: Se, de som drar ut mot Nordens land, de stiller min vrede på Nordens land.
Alaila kahea mai la kela ia'u, i mai la ia'u, Aia hoi, o ka poe i hele ma ka aina kukuluakau, ua hoomalielie lakou i kuu inaina ma ka aina kukuluakau.
9 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
Hiki hou mai la ka olelo a Iehova ia'u, i mai la,
10 Ta imot gavene fra de bortførte, fra Heldai, Tobia og Jedaja - gå selv på denne dag inn i Josias', Sefanias' sønns hus - for dit er de kommet fra Babel -
E kono oe i kekahi poe i lawe pio, i ko Heledai, i ko Tobiia, a i ko Iedaia, i ko ka poe i hoi mai, mai Babulona mai, a hele oe a e komo ia la iloko o ka hale o Iosia o ke keiki a Zepania;
11 og ta imot sølv og gull av dem og gjør kroner og sett dem på Josvas, Jehosadaks sønns, yppersteprestens hode!
E lawe hoi oe i ke kala a me ke gula, a e hana i k na papale alii, a e kau ia mau mea maluna o ke poo o Iosua o ke keiki a Iosedeka ke kahuna nui;
12 Og si til ham: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, det skal komme en mann som heter Spire; han skal spire frem av sin rot, og han skal bygge Herrens tempel.
Penei hoi e olelo aku ai ia ia, Ke olelo mai nei o Iehova o na kaua, penei, Aia hoi ke kanaka ua kapaia kona inoa, o ka LALA; e kupu auanei oia mailoko ae o kona wahi, nana no e hana ka luakini o Iehova;
13 Ja, han skal bygge Herrens tempel, og han skal vinne herlighet og sitte og herske på sin kongetrone, og han skal være prest der han sitter på sin trone, og freds råd skal det være mellem dem begge.
Nana no e hana ka luakini o Iehova; a nana hoi e lawe ka hanohano, a e alii mai no oia e noho ana maluna o kona nohoalii; a e kahuna no auanei oia maluna o kona nohoalii; a mawaena o laua auanei ka mea e malu ai.
14 Og kronene skal være til et minne i Herrens tempel om Helem og Tobia og Jedaja og Hen, Sefanias sønn.
A e lilo na papale alii no Helema, no Tobiia, no Iedaia, a no Hena ke keiki a Zepania, i mea hoomanao ai iloko o ka luakini o Iehova.
15 Og langt borte fra skal de komme og bygge på Herrens tempel, og I skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig til eder; og dette skal skje dersom I hører på Herrens, eders Guds røst.
A e hele mai auanei ka poe mamao, a e hana lakou i ka luakini o Iehova, a e ike auanei oukou, ua hoouna mai o Iehova o na kaua ia'u io oukou la: a e ko auanei keia, ke hoolohe pono oukou i ka leo o Iehova ko oukou Akua.
