Sakarias 5
1 Så løftet jeg atter mine øine op og fikk se en flyvende bokrull.
Angqoi moe, ka khet let naah, kazawk ca tangoeng to ka hnuk.
2 Og han sa til mig: Hvad ser du? Jeg svarte: Jeg ser en flyvende bokrull, som er tyve alen lang og ti alen bred.
Anih mah kai khaeah, Timaw na hnuk? tiah ang naa. Kai mah, dong pumphaeto kasawk, dong hato kakawk, kazawk ca tangoeng maeto ka hnuk, tiah ka naa.
3 Da sa han til mig: Dette er den forbannelse som går ut over det hele land; for hver den som stjeler, skal efter det som står på den ene side av den, bli utryddet, og likeså skal hver den som sverger falsk, efter det som står på dens andre side, bli utryddet.
To naah anih mah kai khaeah, Hae loe long pum ah kacaeh tangoenghaih ah oh: hae bang ih ca tangoeng nuiah tarik ih baktih toengah, paqu kaminawk loe amro o boih tih; ho bang ih ca tangoeng nuiah tarik ih baktih toengah, amsawnlok thui kaminawk loe amro o boih tih.
4 Jeg har latt den gå ut, sier Herren, hærskarenes Gud, og den skal gå inn i tyvens hus og i dens hus som sverger falsk ved mitt navn, og den skal bli i hans hus og fortære det, både treverket og stenene.
Misatuh kaminawk ih Angraeng mah hae tiah thuih, Kai mah to ca to ka sin han, kamqu ih imthung ah to ca to akun ueloe, ka hmin hoi amsoem ai ah lokkamhaih sah kami imthung ah doeh akun tih: anih ih imthung ah om ueloe, thing hoi thlungnawk to amrosak boih tih, tiah a naa.
5 Så kom engelen som talte med mig, frem; og han sa til mig: Løft dine øine op og se hvad det er dette som kommer frem der!
Kai hoi lokpae van kami loe hmabang ah caeh moe, kai khaeah, Doeng tahang ah, hmabang kacaeh hmuen loe timaw, tito khen noek ah, tiah ang naa.
6 Jeg spurte: Hvad er det? Han svarte: Det er en efa som kommer frem der. Og han sa: Således skal det se ut med dem i hele landet.
Kai mah, Hae loe tih aa? tiah ka naa. Anih mah, hae loe hmabang kacaeh benthang ni. Long pum ah kaom kaminawk ih zaehaih loe hae tiah oh, tiah ang naa.
7 Da blev et blylokk løftet op, og det viste sig en kvinne som satt i efaen.
To pacoengah khenah, benthang kraenghaih akhuem to paongh o, to naah benthang thungah anghnu nongpata maeto oh:
8 Og han sa: Dette er ugudeligheten. Så støtte han henne ned i efaen og slo blylokket til over åpningen.
to naah anih mah, Hae nongpata loe kasae hnuksakhaih ih ni, tiah ang thuih; van kami mah nongpata to benthang thungah a vah let; benthang loe kacakah akhuem to khuem o.
9 Derefter løftet jeg mine øine op og fikk se to kvinner som kom frem, og vinden fylte deres vinger, for de hadde vinger som storkens vinger; og de løftet efaen op, så den svevde mellem jorden og himmelen.
To pacoengah mik padai moe, ka khet tahang naah, angzo nongpata hnetto ka hnuk, nihnik ih pakhraeh ah loe takhi to oh; nihnik loe tui tavaa baktiah pakhraeh a tawnh hoi: nihnik mah benthang to van hoi long salakah atoengh hoi.
10 Da sa jeg til engelen som talte med mig: Hvor skal de hen med efaen?
Kai hoi lokpae van kami khaeah, Benthang loe naa ah maw sin hoi tih? tiah ka naa.
11 Han svarte: De skal til Sinears land for å bygge et hus for henne der; og når det er ferdig, skal hun settes ned der på sitt sted.
Anih mah kai khaeah, Shinar prae ah benthang ih im sak pae hanah a sin hoi: ohhaih ahmuen sak hoi pacoengah, to ah benthang to suem hoi tih, tiah ang naa.
