Sakarias 2

1 Så løftet jeg mine øine op og fikk se en mann som hadde en målesnor i sin hånd.

I lifted up my eyes again, and looked, and behold a man with a measuring line in his hand.

2 Jeg spurte ham: Hvor skal du hen? Han svarte: Jeg skal til Jerusalem for å utmåle det og se hvor bredt og hvor langt det skal være.

Then said I, Where goest thou? And he said to me, To measure Jerusalem, to see what is its breadth, and what is its length.

3 Da kom engelen som talte med mig, frem, og en annen engel kom imot ham.

And, behold, the angel that talked with me went forth, and another angel went out to meet him,

4 Og han sa til ham: Spring avsted og si til den unge mann der: Jerusalem skal ligge fritt og åpent på grunn av den mengde mennesker og fe som skal finnes der.

And said to him, Run, speak to this young man, saying, Jerusalem shall be inhabited as towns without walls for the multitude of men and cattle in it:

5 Og jeg, sier Herren, vil være en ildmur rundt omkring det, og jeg vil åpenbare min herlighet der.

For I, saith the LORD, will be to her a wall of fire on every side, and will be the glory in the midst of her.

6 Hør! Hør! Fly bort fra Nordens land, sier Herren; for jeg har spredt eder for himmelens fire vinder, sier Herren.

Ho, ho, come forth, and flee from the land of the north, saith the LORD: for I have spread you abroad as the four winds of the heaven, saith the LORD.

7 Hør! Sion, berg dig unda, du som bor hos Babels datter!

Deliver thyself, O Zion, that dwellest with the daughter of Babylon.

8 For så sier Herren, hærskarenes Gud: For sin æres skyld har han sendt mig til hedningefolkene som plyndret eder; for den som rører ved eder, rører ved hans øiesten;

For thus saith the LORD of hosts; After the glory hath he sent me to the nations which wasted you: for he that toucheth you toucheth the apple of his eye.

9 for se, jeg løfter min hånd mot dem, og de skal bli et rov for dem som nu træler for dem; og I skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig.

For, behold, I will shake my hand upon them, and they shall be a spoil to their servants: and ye shall know that the LORD of hosts hath sent me.

10 Fryd dig storlig og gled dig, du Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo hos dig, sier Herren.

Sing and rejoice, O daughter of Zion: for, lo, I come, and I will dwell in the midst of thee, saith the LORD.

11 Og mange hedningefolk skal gi sig til Herren på den dag og bli mitt folk; og jeg vil bo hos dig, og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig til dig.

And many nations shall be joined to the LORD in that day, and shall be my people: and I will dwell in the midst of thee, and thou shalt know that the LORD of hosts hath sent me to thee.

12 Og Herren skal ta Juda til eie som sin del på den hellige jordbunn; og han skal ennu en gang utvelge Jerusalem.

And the LORD shall inherit Judah his portion in the holy land, and shall choose Jerusalem again.

13 Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For han har reist sig og er gått ut av sin hellige bolig.

Be silent, O all flesh, before the LORD: for he is raised up out of his holy habitation.