< Sakarias 12 >

1 Dette utsagn er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre:
Daytoy ket pakaammo ni Yahweh maipapan iti Israel—maysa a pakaammo ni Yahweh, a nangiyukrad iti tangatang ken nangisaad iti pundasion ti daga, ti nangted iti espiritu dagiti tattao:
2 Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt.
“Kitaenyo, pagbalinekton ti Jerusalem a kasla maysa a kopa ti arak a mangpadewerdewer kadagiti amin a tattao iti aglawlawna; kastanto met ti mapasamak iti Juda bayat iti pananglakub dagiti kabusor iti Jerusalem.
3 Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.
Mapasamakto iti dayta nga aldaw a pagbalinek ti Jerusalem a kasla nadagsen a bato para kadagiti amin a tattao. Siasinoman a mangbagkat iti dayta a bato ket masugatanna ti bagina iti nakaro, ket agmaymaysanto amin a nasion iti daga a mangraut iti dayta a siudad.
4 På den dag, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd; men over Judas hus vil jeg oplate mine øine, og alle folkenes hester vil jeg slå med blindhet.
Iti dayta nga aldaw” —daytoy ket pakaammo ni Yahweh—”Kigtotekto ti tunggal kabalio ken pagmauyongekto ti tunggal kubamakabalio. Salaknibakto ti balay ti Juda ket pagbulsekekto ti tunggal kabalio dagiti armada ti kabusor.
5 Og Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte: Vår styrke er Jerusalems innbyggere ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud.
Ket ibaganto dagiti pangulo ti Juda iti pusoda, 'Dagiti agnanaed iti Jerusalem ti pigsami gapu kenni Yahweh a Mannakabalin-amin, a Diosda.'
6 På den dag vil jeg gjøre Judas stammehøvdinger lik et fyrfat mellem vedtrær og et ildbluss blandt kornbånd, og de skal fortære alle folkene rundt omkring, til høire og til venstre; og Jerusalem-folket skal fremdeles bli på sitt sted, i Jerusalem.
Iti dayta nga aldaw, pagbalinekto dagiti pangulo ti Juda a kasla kadagiti banga ti apuy iti tengnga ti napenpen a pagsungrod ken kas iti gumilgil-ayab a pagsilawan iti tengnga dagiti nagangon a dawa, gapu ta uramendanto dagiti amin a tattao iti aglawlawda iti makannawan ken iti makannigidda. Agnaedto manen ti Jerusalem iti bukkodna a lugar.”
7 Og Herren skal frelse Judas telter først, forat ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet enn Juda.
Isalakanto nga umuna ni Yahweh dagiti tolda ti Juda, tapno saan a maartapan ti dayaw ti balay ni David ken ti dayaw dagiti agnanaed iti Jerusalem dagiti dadduma iti Juda.
8 På den dag skal Herren verne Jerusalems innbyggere, og den iblandt dem som snubler, skal på den dag være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
Iti dayta nga aldaw, agbalinto ni Yahweh a salaknib dagiti agnanaed iti Jerusalem, ken iti dayta nga aldaw, pumigsanto dagiti nakapsut kadakuada a kas kenni David, kabayatan a ti balay ni David ket kasla iti Dios, kas iti anghel ni Yahweh iti sangoananda.
9 Og på den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar mot Jerusalem.
“Mapasamakto iti dayta nga aldaw a rugiak a dadaelen dagiti amin a nasion a nangraut iti Jerusalem.”
10 Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyde nådens og bønnens ånd, og de skal skue op til mig som de har gjennemstunget; og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte.
“Ngem ibukbokkonto kadagiti kaputotan ni David ken kadagiti agnanaed iti Jerusalem ti espiritu iti kinamanangaasi ken panagpakpakaasi kaniak tapno kaasiak ida, isu a kumitadanto kaniak, ti dinuyokda. Agladngitdanto gapu kaniak, kas iti panagladingit ti maysa a tao gapu iti bugbugtong nga anakna a lalaki; agdung-awdanto iti nasaem gapu kenkuana a kas kadagiti agdungdung-aw gapu iti ipapatay ti inauna nga anak a lalaki.
11 På den dag skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon i Megiddons dal.
Iti dayta nga aldaw, ti panagdung-aw idiay Jerusalem ket kaslanto iti panagdung-aw idiay Adadrimon idiay tanap ti Megiddo.
12 Og landet skal sørge, hver slekt for sig, Davids huses slekt for sig og deres kvinner for sig, Natans huses slekt for sig og deres kvinner for sig,
Agladingitto ti daga ti Juda, agsisinanto ti tunggal puli manipud iti dadduma a puli. Maisinanto ti puli iti balay ni David, ken maisinanto dagiti assawada a babbai kadagiti lallaki. Maisinanto ti puli iti balay ni Natan, ken maisinanto dagiti assawada a babbai kadagiti lallaki.
13 Levis huses slekt for sig og deres kvinner for sig, sime'ittenes slekt for sig og deres kvinner for sig,
Maisinanto ti puli ti balay ni Levi, ken maisinanto dagiti assawada a babbai kadagiti lallaki. Maisinanto ti puli ni Simei, ken maisinanto dagiti assawada a babbai kadagiti lallaki.
14 og likeså alle de andre slekter, hver slekt for sig og deres kvinner for sig.
Tunggal puli kadagiti nabatbati a puli—maisinanto ti tunggal puli, ken maisinanto dagiti assawa a babbai kadagiti lallaki.”

< Sakarias 12 >