Sakarias 11

1 Lat op dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer!

Whakatuwheratia, ou kuwaha, e Repanona, kia kai ai te ahi i ou hita.

2 Jamre dig, du cypress, fordi sederen er falt, fordi de herlige trær er ødelagt! Jamre eder, I Basans eker, fordi den utilgjengelige skog er felt!

Aue, e te kauri; kua hinga hoki te hita, kua pahuatia nga mea ataahua; aue, e nga oki o Pahana, kua riro iho hoki te ngahere kahore nei e taea atu!

3 Hør hvor hyrdene jamrer fordi deres herlighet er ødelagt! Hør hvor de unge løver brøler fordi Jordans prakt er ødelagt.

He reo no nga hepara e aue ana; no te mea kua oti to ratou kororia te pahua; he reo no nga kuao raiona e ngengere ana; no te mea kua oti te whakapehapeha o Horano te pahua.

4 Så sa Herren min Gud: Røkt slaktefårene!

Ko te kupu tenei a Ihowa, a toku Atua, Whangaia nga hipi, nga mea e patua ana;

5 De som kjøper dem, slakter dem uten å bøte for det, og de som selger dem, sier: Lovet være Herren! nu blir jeg rik; og deres hyrder sparer dem ikke.

E patua ana hoki e nga tangata nana, te ai he whakahe ake: ko te ki a o ratou kaihoko, Kia whakapaingia a Ihowa; kua whiwhi hoki ahau ki te taonga: kahore hoki he manawapa o o ratou hepara ki a ratou.

6 For jeg vil ikke mere spare landets innbyggere, sier Herren; men jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge, og de skal herje landet, og jeg vil ikke redde nogen av deres hånd.

E kore hoki ahau e manawapa ki nga tangata o te whenua a muri ake nei, e ai ta Ihowa: engari na, ka tukua nga tangata ki te ringa o tona hoa, o tona hoa, ki te ringa ano o tona kingi: a ma ratou te whenua e patu; e kore ano ahau e whakaora i a ra tou i roto i o ratou ringa.

7 Så røktet jeg slaktefårene, endog de usleste av fårene; og jeg tok mig to staver, den ene kalte jeg liflighet, og den andre kalte jeg bånd, og jeg røktet fårene,

Na kei te whangai ahau i nga hipi e patua ana, i nga mea iti ano o te kahui. I tikina ano e ahau etahi tokotoko e rua moku, tapa iho e ahau tetahi ko Ataahua, tetahi tapa iho e ahau, ko nga Paihere; na kei te whangai ahau i nga hipi.

8 og jeg gjorde de tre hyrder til intet i én måned. Jeg blev lei av dem, og de likte heller ikke mig,

He mea hatepe ano naku nga hepara tokotoru i te marama kotahi; i whakarihariha hoki toku wairua ki a ratou, ko o ratou wairua hoki i whakarihariha ki ahau.

9 og jeg sa: Jeg vil ikke lenger røkte eder; det som er nær ved å dø, får dø, og det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort, og de som blir igjen, får fortære hverandres kjøtt.

Katahi ahau ka ki atu, E kore koutou e whangaia e ahau: ko te mea mo te mate kia mate, ko te mea e hatepea kia hatepea; kia kai hoki nga toenga i nga kikokiko o tona hoa, o tona hoa.

10 Så tok jeg min stav liflighet og brøt den i stykker for å gjøre den pakt til intet som jeg hadde gjort med alle folkene.

Na kua mau ahau ki toku tokotoko ki a Ataahua, tapahia putia ana e ahau, he whakatakanga i taku kawenata i whakaritea e ahau ki nga iwi katoa.

11 Og den blev gjort til intet på den dag; og således skjønte de usleste av fårene, de som aktet på mig, at det var Herrens ord.

Na kua whakataka i taua ra; a mohio tonu iho nga mea iti o te kahui i tatari ki ahau, na Ihowa taua kupu.

12 Derefter sa jeg til dem: Om I så synes, så gi mig min lønn, men hvis ikke, så la det være! Så veide de op til mig min lønn, tretti sølvpenninger.

I mea ano ahau ki a ratou, Ki te mea e pai ana ki ta koutou titiro, homai toku utu; ki te kahore, kauaka. Na paunatia mai ana toku utu e ratou, e toru tekau hiriwa.

13 Da sa Herren til mig: Kast den bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem! Og jeg tok de tretti sølvpenninger og kastet dem i Herrens hus til pottemakeren.

Na ka ki mai a Ihowa ki ahau, Maka atu ki te kaihanga rihi te utu pai i whakaritea moku e ratou. Na ka mau ahau ki nga hiriwa e toru tekau, a maka atu ana e ahau ki te kaihanga rihi i te whare o Ihowa.

14 Så brøt jeg i stykker min andre stav bånd for å gjøre brorskapet mellem Juda og Israel til intet.

Katahi ka tapahia putia e ahau te rua o oku tokotoko, ara nga Paihere, kia kore ai te tuakanatanga o Hura ki a Iharaira.

15 Og Herren sa til mig: Ta dig atter en stav - en dårlig hyrdes stav!

I ki mai ano a Ihowa ki ahau, Tikina ano etahi mea a te hepara wairangi mau.

16 For se, jeg lar en hyrde stå frem i landet, en som ikke ser til de får som er nær ved å omkomme, ikke søker efter det som er bortkommet, og ikke læger det som har fått skade, og ikke sørger for det som holder sig oppe, men eter kjøttet av de fete og endog bryter deres klover i stykker.

No te mea, na, ka ara i ahau tetahi hepara i te whenua; e kore ia e tirotiro i nga mea ka motuhia atu, e kore e rapu i nga mea kua marara, e kore e rongoa i te mea he whati tona, e kore ano e whangai i te mea e toitu ana: engari ka kainga e ia t e kikokiko o te mea momona, ko o ratou matikuku titaritaria rawatia e ia.

17 Ve den dårlige hyrde, som forlater fårene! Sverd over hans arm og over hans høire øie! Hans arm skal visne bort, og hans høire øie skal utslukkes.

Aue, te mate mo te hepara hauwarea, e whakarere ana i nga hipi! ka pa te hoari ki tona ringa, ki tona kanohi matau: ka memenge rawa tona ringa, ka pouri rawa tona kanohi matau.