Titus 3

1 Minn dem om å underordne sig under myndigheter og øvrigheter, å være lydige, rede til all god gjerning,

ତେ ଯଥା ଦେଶାଧିପାନାଂ ଶାସକାନାଞ୍ଚ ନିଘ୍ନା ଆଜ୍ଞାଗ୍ରାହିଣ୍ଶ୍ଚ ସର୍ୱ୍ୱସ୍ମୈ ସତ୍କର୍ମ୍ମଣେ ସୁସଜ୍ଜାଶ୍ଚ ଭୱେଯୁଃ

2 ikke å spotte nogen, ikke å være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker.

କମପି ନ ନିନ୍ଦେଯୁ ର୍ନିୱ୍ୱିରୋଧିନଃ କ୍ଷାନ୍ତାଶ୍ଚ ଭୱେଯୁଃ ସର୍ୱ୍ୱାନ୍ ପ୍ରତି ଚ ପୂର୍ଣଂ ମୃଦୁତ୍ୱଂ ପ୍ରକାଶଯେଯୁଶ୍ଚେତି ତାନ୍ ଆଦିଶ|

3 For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre;

ଯତଃ ପୂର୍ୱ୍ୱଂ ୱଯମପି ନିର୍ବ୍ବୋଧା ଅନାଜ୍ଞାଗ୍ରାହିଣୋ ଭ୍ରାନ୍ତା ନାନାଭିଲାଷାଣାଂ ସୁଖାନାଞ୍ଚ ଦାସେଯା ଦୁଷ୍ଟତ୍ୱେର୍ଷ୍ୟାଚାରିଣୋ ଘୃଣିତାଃ ପରସ୍ପରଂ ଦ୍ୱେଷିଣଶ୍ଚାଭୱାମଃ|

4 men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene blev åpenbaret,

କିନ୍ତ୍ୱସ୍ମାକଂ ତ୍ରାତୁରୀଶ୍ୱରସ୍ୟ ଯା ଦଯା ମର୍ତ୍ତ୍ୟାନାଂ ପ୍ରତି ଚ ଯା ପ୍ରୀତିସ୍ତସ୍ୟାଃ ପ୍ରାଦୁର୍ଭାୱେ ଜାତେ

5 frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men efter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd,

ୱଯମ୍ ଆତ୍ମକୃତେଭ୍ୟୋ ଧର୍ମ୍ମକର୍ମ୍ମଭ୍ୟସ୍ତନ୍ନହି କିନ୍ତୁ ତସ୍ୟ କୃପାତଃ ପୁନର୍ଜନ୍ମରୂପେଣ ପ୍ରକ୍ଷାଲନେନ ପ୍ରୱିତ୍ରସ୍ୟାତ୍ମନୋ ନୂତନୀକରଣେନ ଚ ତସ୍ମାତ୍ ପରିତ୍ରାଣାଂ ପ୍ରାପ୍ତାଃ

6 som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser.

ସ ଚାସ୍ମାକଂ ତ୍ରାତ୍ରା ଯୀଶୁଖ୍ରୀଷ୍ଟେନାସ୍ମଦୁପରି ତମ୍ ଆତ୍ମାନଂ ପ୍ରଚୁରତ୍ୱେନ ୱୃଷ୍ଟୱାନ୍|

7 forat vi, rettferdiggjort ved hans nåde, efter håpet skulde bli arvinger til det evige liv. (aiōnios g166)

ଇତ୍ଥଂ ୱଯଂ ତସ୍ୟାନୁଗ୍ରହେଣ ସପୁଣ୍ୟୀଭୂଯ ପ୍ରତ୍ୟାଶଯାନନ୍ତଜୀୱନସ୍ୟାଧିକାରିଣୋ ଜାତାଃ| (aiōnios g166)

8 Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, forat de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene;

ୱାକ୍ୟମେତଦ୍ ୱିଶ୍ୱସନୀଯମ୍ ଅତୋ ହେତୋରୀଶ୍ୱରେ ଯେ ୱିଶ୍ୱସିତୱନ୍ତସ୍ତେ ଯଥା ସତ୍କର୍ମ୍ମାଣ୍ୟନୁତିଷ୍ଠେଯୁସ୍ତଥା ତାନ୍ ଦୃଢମ୍ ଆଜ୍ଞାପଯେତି ମମାଭିମତଂ| ତାନ୍ୟେୱୋତ୍ତମାନି ମାନୱେଭ୍ୟଃ ଫଲଦାନି ଚ ଭୱନ୍ତି|

9 men dårlige stridsspørsmål og ættetavler og kiv og trette om loven skal du holde dig fra; for de er unyttige og gagnløse.

ମୂଢେଭ୍ୟଃ ପ୍ରଶ୍ନୱଂଶାୱଲିୱିୱାଦେଭ୍ୟୋ ୱ୍ୟୱସ୍ଥାଯା ୱିତଣ୍ଡାଭ୍ୟଶ୍ଚ ନିୱର୍ତ୍ତସ୍ୱ ଯତସ୍ତା ନିଷ୍ଫଲା ଅନର୍ଥକାଶ୍ଚ ଭୱନ୍ତି|

10 Et menneske som gir sig av med vranglære, skal du vise fra dig, efterat du har formant ham én gang og én gang til,

ଯୋ ଜନୋ ବିଭିତ୍ସୁସ୍ତମ୍ ଏକୱାରଂ ଦ୍ୱିର୍ୱ୍ୱା ପ୍ରବୋଧ୍ୟ ଦୂରୀକୁରୁ,

11 for du vet at han er forvendt og synder, dømt av sig selv.

ଯତସ୍ତାଦୃଶୋ ଜନୋ ୱିପଥଗାମୀ ପାପିଷ୍ଠ ଆତ୍ମଦୋଷକଶ୍ଚ ଭୱତୀତି ତ୍ୱଯା ଜ୍ଞାଯତାଂ|

12 Når jeg sender Artemas eller Tykikus til dig, da gjør dig umak for å komme til mig i Nikopolis; for der har jeg tenkt å bli vinteren over.

ଯଦାହମ୍ ଆର୍ତ୍ତିମାଂ ତୁଖିକଂ ୱା ତୱ ସମୀପଂ ପ୍ରେଷଯିଷ୍ୟାମି ତଦା ତ୍ୱଂ ନୀକପଲୌ ମମ ସମୀପମ୍ ଆଗନ୍ତୁଂ ଯତସ୍ୱ ଯତସ୍ତତ୍ରୈୱାହଂ ଶୀତକାଲଂ ଯାପଯିତୁଂ ମତିମ୍ ଅକାର୍ଷଂ|

13 Zenas, den lovkyndige, og Apollos skal du med omhu hjelpe på vei, forat intet skal fattes dem.

ୱ୍ୟୱସ୍ଥାପକଃ ସୀନା ଆପଲ୍ଲୁଶ୍ଚୈତଯୋଃ କସ୍ୟାପ୍ୟଭାୱୋ ଯନ୍ନ ଭୱେତ୍ ତଦର୍ଥଂ ତୌ ଯତ୍ନେନ ତ୍ୱଯା ୱିସୃଜ୍ୟେତାଂ|

14 Også våre må lære å gjøre gode gjerninger, alt efter som det er trang til, forat de ikke skal være uten frukt.

ଅପରମ୍ ଅସ୍ମଦୀଯଲୋକା ଯନ୍ନିଷ୍ଫଲା ନ ଭୱେଯୁସ୍ତଦର୍ଥଂ ପ୍ରଯୋଜନୀଯୋପକାରାଯା ସତ୍କର୍ମ୍ମାଣ୍ୟନୁଷ୍ଠାତୁଂ ଶିକ୍ଷନ୍ତାଂ|

15 Alle som er hos mig, hilser dig. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med eder alle!

ମମ ସଙ୍ଗିନଃ ସୱ୍ୱେ ତ୍ୱାଂ ନମସ୍କୁର୍ୱ୍ୱତେ| ଯେ ୱିଶ୍ୱାସାଦ୍ ଅସ୍ମାସୁ ପ୍ରୀଯନ୍ତେ ତାନ୍ ନମସ୍କୁରୁ; ସର୍ୱ୍ୱେଷୁ ଯୁଷ୍ମାସ୍ୱନୁଗ୍ରହୋ ଭୂଯାତ୍| ଆମେନ୍|