Salomos Høisang 1
1 Høisangen av Salomo.
The Song of Songs, which is by Solomon.
2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
[[M.]] O that he would kiss me with one of the kisses of his mouth! For thy love is better than wine.
3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
Because of the savor of thy precious perfumes, (Thy name is like fragrant oil poured forth, ) Therefore do the virgins love thee.
4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
Draw me after thee; let us run! The king hath led me to his chambers! We will be glad and rejoice in thee; We will praise thy love more than wine. Justly do they love thee!
5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
Gaze not upon me because I am black, Because the sun hath looked upon me! My mother's sons were angry with me; They made me keeper of the vineyards; My vineyard, my own, have I not kept.
7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
Tell me, thou whom my soul loveth, where thou feedest thy flock, Where thou leadest it to rest at noon; For why should I be like a veiled one by the flocks of thy companions?
8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
[[Lad.]] If thou know not, O thou fairest among women, Trace thou thy way by the tracks of the flock, And feed thy kids beside the shepherds' tents!
9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
[[Lov.]] To the horses in the chariots of Pharaoh Do I compare thee, my love!
10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
Comely are thy cheeks with rows of jewels, Thy neck with strings of pearls.
11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
Golden chains will we make for thee, With studs of silver.
12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
[[M.]] While the king reclineth at his table, My spikenard sendeth forth its fragrance.
13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
A bunch of myrrh is my beloved to me; He shall abide between my breasts.
14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
My beloved is to me a cluster of henna-flowers From the gardens of Engedi.
15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
[[Lov.]] Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair! Thine eyes are doves.
16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
[[M.]] Behold, thou art fair, my beloved, yea, lovely; And green is our bed.
17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
The cedars are the beams of our house, And its roof the cypresses.
