Salomos Høisang 1
1 Høisangen av Salomo.
The song of songs, which is Solomon’s.
2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
Let him kiss me with the kisses of his mouth: for your love is better than wine.
3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
Because of the smell of your good ointments your name is as ointment poured forth, therefore do the virgins love you.
4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
Draw me, we will run after you: the king has brought me into his chambers: we will be glad and rejoice in you, we will remember your love more than wine: the upright love you.
5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
I am black, but comely, O you daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
Look not on me, because I am black, because the sun has looked on me: my mother’s children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards; but my own vineyard have I not kept.
7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
Tell me, O you whom my soul loves, where you feed, where you make your flock to rest at noon: for why should I be as one that turns aside by the flocks of your companions?
8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
If you know not, O you fairest among women, go your way forth by the footsteps of the flock, and feed your kids beside the shepherds’ tents.
9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
I have compared you, O my love, to a company of horses in Pharaoh’s chariots.
10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
Your cheeks are comely with rows of jewels, your neck with chains of gold.
11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
We will make you borders of gold with studs of silver.
12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
While the king sits at his table, my spikenard sends forth the smell thereof.
13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
A bundle of myrrh is my well-beloved to me; he shall lie all night between my breasts.
14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
My beloved is to me as a cluster of camphire in the vineyards of Engedi.
15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
Behold, you are fair, my love; behold, you are fair; you have doves’ eyes.
16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
Behold, you are fair, my beloved, yes, pleasant: also our bed is green.
17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
The beams of our house are cedar, and our rafters of fir.
