Salomos Høisang 1
1 Høisangen av Salomo.
The Song of songs, which is Solomon's.
2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
Let him kiss me with the kisses of his mouth: for thy breasts are better than wine.
3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
And the smell of thine ointments is better than all spices: thy name is ointment poured forth; therefore do the young maidens love thee.
4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
They have drawn thee: we will run after thee, for the smell of thine ointments: the king has brought me into closet: let us rejoice and be glad in thee; we will love thy breasts more than wine: righteousness loves thee.
5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
I am black, but beautiful, ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
Look not upon me, because I am dark, because the sun has looked unfavourably upon me: my mother's sons strove with me; they made me keeper in the vineyards; I have not kept my own vineyard.
7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
Tell me, [thou] whom my soul loves, where thou tendest thy flock, where thou causest [them] to rest at noon, lest I become as one that is veiled by the flocks of thy companions.
8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
If thou know not thyself, thou fair one among women, go thou forth by the footsteps of the flocks, and feed thy kids by the shepherd's tents.
9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
I have likened thee, my companion, to my horses in the chariots of Pharao.
10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
How are thy cheeks beautiful as [those] of a dove, thy neck as chains!
11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
We will make thee figures of gold with studs of silver.
12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
So long as the king was at table, my spikenard gave forth its smell.
13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
My kinsman is to me a bundle of myrrh; he shall lie between my breasts.
14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
My kinsman is to me a cluster of camphor in the vineyards of Engaddi.
15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
Behold, thou art fair, my companion; behold, thou art fair; thine eyes are doves.
16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
Behold, thou art fair, my kinsman, yea, beautiful, overshadowing our bed.
17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
The beams of our house are cedars, our ceilings are of cypress.
