< Salomos Høisang 7 >

1 Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd.
How beautiful are thy feet with shoes, O prince’s daughter! the joints of thy thighs [are] like jewels, the work of the hands of a cunning workman.
2 Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer.
Thy navel [is like] a round goblet, [which] wanteth not liquor: thy belly [is like] an heap of wheat set about with lilies.
3 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr.
Thy two breasts [are] like two young roes [that are] twins.
4 Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus.
Thy neck [is] as a tower of ivory; thine eyes [like] the fishpools in Heshbon, by the gate of Bath-rabbim: thy nose [is] as the tower of Lebanon which looketh toward Damascus.
5 Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker.
Thine head upon thee [is] like Carmel, and the hair of thine head like purple; the king [is] held in the galleries.
6 Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd!
How fair and how pleasant art thou, O love, for delights!
7 Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer.
This thy stature is like to a palm tree, and thy breasts to clusters [of grapes].
8 Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler
I said, I will go up to the palm tree, I will take hold of the boughs thereof: now also thy breasts shall be as clusters of the vine, and the smell of thy nose like apples;
9 og din gane som edel vin! - Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale.
And the roof of thy mouth like the best wine for my beloved, that goeth [down] sweetly, causing the lips of those that are asleep to speak.
10 Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.
I [am] my beloved’s, and his desire [is] toward me.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!
Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
12 La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet.
Let us get up early to the vineyards; let us see if the vine flourish, [whether] the tender grape appear, [and] the pomegranates bud forth: there will I give thee my loves.
13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.
The mandrakes give a smell, and at our gates [are] all manner of pleasant [fruits], new and old, [which] I have laid up for thee, O my beloved.

< Salomos Høisang 7 >