Salomos Høisang 6
1 Hvor er din elskede gått hen, du fagreste blandt kvinner, hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete efter ham sammen med dig?
Whither is thy beloved gone, O thou most beautiful among women? whither is thy beloved turned aside, and we will seek him with thee?
2 Min elskede er gått ned til sin have, til de velluktende blomstersenger, for å vokte sin hjord i havene og for å sanke liljer.
My beloved is gone down into his garden, to the bed of aromatical spices, to feed in the gardens, and to gather lilies.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører mig, han som vokter sin hjord blandt liljene.
I to my beloved, and my beloved to me, who feedeth among the lilies.
4 Du er fager som Tirsa, min venninne, skjønn som Jerusalem, fryktelig som hærskarer med sine banner.
Thou art beautiful, O my love, sweet and comely as Jerusalem: terrible as an army set in array.
5 Vend dine øine bort fra mig for de forferder mig! Ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead.
Turn away thy eyes from me, for they have made me flee away. Thy hair is as a flock of goats, that appear from Galaad.
6 Dine tenner er som en hjord av får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam.
Thy teeth as a flock of sheep, which come up from the washing, all with twins, and there is none barren among them.
7 Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.
Thy cheeks are as the bark of a pomegranate, beside what is hidden within thee.
8 Seksti dronninger har jeg og åtti medhustruer og unge piker uten tall.
There are threescore queens, and fourscore concubines, and young maidens without number.
9 Men én er min due, min rene, hun, sin mors eneste, hennes utkårede som fødte henne; jomfruer så henne og priste henne lykkelig, dronninger og medhustruer så henne og hyldet henne.
One is my dove, my perfect one is but one, she is the only one of her mother, the chosen of her that bore her. The daughters saw her, and declared her most blessed: the queens and concubines, and they praised her.
10 Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner?
Who is she that cometh forth as the morning rising, fair as the moon, bright as the sun, terrible as an army set in array?
11 Jeg gikk ned i nøttehaven for å se på dalens grønnende spirer, for å se om vintreet hadde satt skudd, om granatepletrærne stod i blomst.
I went down into the garden of nuts, to see the fruits of the valleys, and to look if the vineyard had flourished, and the pomegranates budded.
12 Før jeg visste av det, førte min sjel mig op på mitt gjæve folks vogner.
I knew not: my soul troubled me for the chariots of Aminadab.
13 Vend om, vend om, Sulammit! Vend om, vend om, så vi får se på dig! - Hvad vil I se på Sulammit? - En dans som i Mahana'im!
Return, return, O Sulamitess: return, return that we may behold thee.
