Salomos Høisang 6
1 Hvor er din elskede gått hen, du fagreste blandt kvinner, hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete efter ham sammen med dig?
Zailom: Nagoldei hoiya che hitam, O melhoi kidang lanu? Nahin holpeh-uvinge, nei seipeh’un hoilam ajot ham?
2 Min elskede er gått ned til sin have, til de velluktende blomstersenger, for å vokte sin hjord i havene og for å sanke liljer.
Mounu: Kagoldeipa muinam theiho pahna ahonleijah akumsuh tai, hon leilaija akelngoite vahding le Lily pahho loukhom ding in.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører mig, han som vokter sin hjord blandt liljene.
Keima ka ngaipenpa-a kahin, ama keija ahi. Ama akelngoi Lily pah lah’a avah-e.
4 Du er fager som Tirsa, min venninne, skjønn som Jerusalem, fryktelig som hærskarer med sine banner.
Moulang: Ngainu, namelhoi ngeije, vetnom umtah Tirzah khopi, Jerusalem tobang’in na hoijin; galsat-galhang hon ponlap akidop bang uvin na thupi-e.
5 Vend dine øine bort fra mig for de forferder mig! Ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead.
Namit tenin avet nalang heiphei jin, ijeh-inem itileh na hoinan haisa mo in eilhai. Nasam kailha jong Gilead lhangdunga kon kel-hon hung kijotsuh abang jeng’e.
6 Dine tenner er som en hjord av får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam.
Naha ho kelngoi kihet ngousel jouchet’na kisop thengsel bang in akangleh jeng’e. Na mehiuheo dan nolnabei ahi in, na hatu jouse jong akigolkhom dildel uve.
7 Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.
Na bengmai langto jong na ponlukhuh noijah kolbuthei chang asan jitjet abang jeng’e.
8 Seksti dronninger har jeg og åtti medhustruer og unge piker uten tall.
Lengnu somgup, thaikem somget chule sim’a simsenlou nungah khangdong aum in,
9 Men én er min due, min rene, hun, sin mors eneste, hennes utkårede som fødte henne; jomfruer så henne og priste henne lykkelig, dronninger og medhustruer så henne og hyldet henne.
Hijeng jongleh kenvang ka vakho, achamkim pen nu-anun adeilhen pen, ahing nun dottah’a angailut pen nu bou hi ka deilhen pen’e. Nungah khangdong hon jong angai sang uvin, lengnu tamtah le leng inpia thaikemho jeng in jong ngaisang nan ala choijun:
10 Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner?
“Koi hija ham, taikho vah banga hung vahdoh-a, chollha banga vet-hoi lheh jenga, nisa banga vah emsela, galsat ho ponlap dop banga gimnei jeng hi?” atiuvin ahi.
11 Jeg gikk ned i nøttehaven for å se på dalens grønnende spirer, for å se om vintreet hadde satt skudd, om granatepletrærne stod i blomst.
Mounu: Kei jong ka kumsuh-e beleija bepah veding le phaichama hamhing hung dondoh thahho veding, chule lengpigui ho dondoh soh tam, kolbutheiho jong pahsoh hitam ti gave lha ding in.
12 Før jeg visste av det, førte min sjel mig op på mitt gjæve folks vogner.
Hinlah keiman ka kigeldoh masang in, ka lhangai mama jeng na lungthim chun eipui lut tai; keidia milalpa sakol kangtol sung ah.
13 Vend om, vend om, Sulammit! Vend om, vend om, så vi får se på dig! - Hvad vil I se på Sulammit? - En dans som i Mahana'im!
Zailom: Hung kile in, hung kile kit tan, O Shulam nungahnu. Hung kinung heijin, hung kit in, i-kimuto kit theina diuvin. Moulang: Shulam nungahnun lamthem ho golnia akigol uva alam nau kikah-a achephei dimdem khu i-dinga nanghon na galdot jing’u hitantem?
