Salomos Høisang 6
1 Hvor er din elskede gått hen, du fagreste blandt kvinner, hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete efter ham sammen med dig?
Aw nongpatanawk boih thungah kranghoih koek nang, na tlangai loe naah maw caeh ving boeh? Anih to kang pakrong pae o thai hanah, na tlangai loe nabangah maw loklam amkhraeng ving boeh?
2 Min elskede er gått ned til sin have, til de velluktende blomstersenger, for å vokte sin hjord i havene og for å sanke liljer.
Ka tlangai loe hmuihoih iihkhun ohhaih ahmuen ah, takha thungah tuu to toep moe, lili pawknawk tamuet hanah, angmah ih takha thungah caeh tathuk boeh.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører mig, han som vokter sin hjord blandt liljene.
Kai loe ka tlangai ih ni, ka tlangai doeh kai ih ni; anih loe lili pawknawk salakah tuu to pacah.
4 Du er fager som Tirsa, min venninne, skjønn som Jerusalem, fryktelig som hærskarer med sine banner.
Aw ka tlangai, nang loe Tirzah baktiah, krang na hoih, Jerusalem baktiah palung han akap moe, thacak pazawkhaih kahni sin misatuh kami ih mikhmai baktiah zitthoh.
5 Vend dine øine bort fra mig for de forferder mig! Ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead.
Kai khae hoiah na mik to paqoi ving ah, nihcae mah kai ang pazawk o boeh; na sam loe Gilead mae nui ih maeh baktiah oh.
6 Dine tenner er som en hjord av får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam.
Na haanawk loe tui amhluk pacoengah angzo, caa kak maeto doeh om ai, caa hnetto kasah boih tuu baktiah oh.
7 Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.
Na lupataeh taeng ih naalaking loe pomegranat buhmaeh thingthai ahap baktiah oh.
8 Seksti dronninger har jeg og åtti medhustruer og unge piker uten tall.
Siangpahrang loe zu qui tarukto, zula qui tazetto pacoengah, tangla cuem kroeklaek ai tawn cadoeh!
9 Men én er min due, min rene, hun, sin mors eneste, hennes utkårede som fødte henne; jomfruer så henne og priste henne lykkelig, dronninger og medhustruer så henne og hyldet henne.
Kai ih pahuu, maeto khue ka tawnh ih coek koi om ai kami, nang loe amno mah maeto khue tawnh ih kami, nang cunkung mah palung koek ih canu ah na oh. Tanglanawk mah nang ang hnuk o naah, tahamhoihaih kami, tiah ang kawk o; ue, siangpahrang zunawk hoi zulanawk mah doeh nang to ang pakoeh o.
10 Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner?
Khrah baktih kamdueng, ni baktiah ka-aang, thacak pazawkhaih kahni sin misatuh kami baktiah zitthoh moe, akhawnbang khodai baktiah aang kami loe mi aa?
11 Jeg gikk ned i nøttehaven for å se på dalens grønnende spirer, for å se om vintreet hadde satt skudd, om granatepletrærne stod i blomst.
Kai loe azawn ih thingthainawk to khet hanah, misurkung tadok tacawt boeh maw, pomegranat buhmaeh kung tadok tacawt boeh maw, tiah khet hanah, takha thungah ka caeh tathuk.
12 Før jeg visste av det, førte min sjel mig op på mitt gjæve folks vogner.
To kawng to ka panoek ai naah, ka hinghaih mah, Amminadib ih hrang lakoknawk baktiah ang sak.
13 Vend om, vend om, Sulammit! Vend om, vend om, så vi får se på dig! - Hvad vil I se på Sulammit? - En dans som i Mahana'im!
Aw Shulam kami, amlaem let ah, amlaem let ah; nang kang danh o thai hanah, amlaem let ah, amlaem let ah. Tangla ih lok Tipongah misatuh kami abu kamkhueng hnetto ohhaih ahmuen ah hnawhaih khet baktih toengah, Shulam kami to na khet o han loe?
