Salomos Høisang 2
1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
Eu sou uma rosa de Sharon, um lírio dos vales.
2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
Como um lírio entre espinhos, Assim é meu amor entre as filhas.
3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
Como a macieira entre as árvores da madeira, Assim é minha amada entre os filhos. Sentei-me sob sua sombra com grande deleite, sua fruta era doce ao meu paladar.
4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
Ele me trouxe para o salão de banquetes. Seu estandarte sobre mim é o amor.
5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
Strengthen me com uvas passas, refrescar-me com maçãs; pois estou desmaiado de amor.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
Sua mão esquerda está sob minha cabeça. Sua mão direita me abraça.
7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
Eu vos conjuro, filhas de Jerusalém, pelas ovas, ou pelo vento do campo, que não se agita, nem se desperta o amor, até que o deseje.
8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
A voz de minha amada! Eis que ele vem, saltando sobre as montanhas, saltando sobre as colinas.
9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
Minha amada é como uma ova ou um jovem cervo. Eis que ele está atrás de nosso muro! Ele olha para as janelas. Ele olha através da grade.
10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
Minha amada falou, e me disse, “Levanta-te, meu amor, meu lindo, e vem embora”.
11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
Pois eis que o inverno é passado. A chuva acabou e se foi.
12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
As flores aparecem sobre a terra. Chegou a hora de cantar, e a voz da rola é ouvida em nossa terra.
13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
A figueira amadurece seus figos verdes. As videiras estão em floração. Eles dão sua fragrância. Levantai-vos, meu amor, meu lindo, e sair”.
14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
Minha pomba nas fendas da rocha, nos esconderijos da encosta da montanha, deixe-me ver seu rosto. Deixe-me ouvir sua voz; pois sua voz é doce e seu rosto é lindo.
15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
Apanhe para nós as raposas, as pequenas raposinhas que saqueiam os vinhedos; para nossos vinhedos estão em floração.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
Minha amada é minha, e eu sou dele. Ele navega entre os lírios.
17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
Até o dia ficar frio e as sombras fugirem, volta, minha amada, e ser como uma ova ou um jovem cervo nas montanhas de Bether.
