Salomos Høisang 2
1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
Eu sou a rosa de Saron, o lyrio dos valles.
2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
Qual o lyrio entre os espinhos, tal é a minha amiga entre as filhas.
3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
Qual a macieira entre as arvores do bosque, tal é o meu amado entre os filhos: desejo muito a sua sombra, e de- baixo d'ella me assento; e o seu fructo é doce ao meu paladar.
4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
Levou-me á sala do banquete, e o seu estandarte sobre mim era o amor.
5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
Sustentae-me com passas, esforçae-me com maçãs, porque desfalleço d'amor.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
A sua mão esquerda esteja debaixo da minha cabeça, e a sua mão direita me abrace.
7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
Conjuro-vos, ó filhas de Jerusalem, pelas corças e cervas do campo, que não acordeis nem desperteis o meu amor, até que queira.
8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
Esta é a voz do meu amado: eil-o ahi, que já vem saltando sobre os montes, pulando sobre os outeiros.
9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
O meu amado é similhante ao corço, ou ao filho do veado: eis que está detraz da nossa parede, olhando pelas janellas, reluzindo pelas grades.
10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
O meu amado responde e me diz: Levanta-te, amiga minha, formosa minha, e vem.
11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
Porque eis que passou o inverno: a chuva cessou, e se foi:
12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
As flores se mostram na terra, o tempo de cantar chega, e a voz da rola se ouve em nossa terra:
13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
A figueira brotou os seus figuinhos, e as vides em flor dão o seu cheiro: levanta-te, amiga minha, formosa minha, e vem.
14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
Pomba minha, que andas pelas fendas das penhas, no occulto das ladeiras, mostra-me a tua face, faze-me ouvir a tua voz, porque a tua voz é doce, e a tua face aprazivel.
15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
Tomae-nos as raposas, as raposinhas, que fazem mal ás vinhas, poque as nossas vinhas estão em flor.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
O meu amado é meu, e eu sou d'elle: elle apascenta o seu rebanho entre os lyrios.
17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
Até que sopre o dia, e fujam as sombras, volta, amado meu: faze-te similhante á corça ou ao filho dos veados sobre os montes de Bether.
