Salomos Høisang 2
1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
I am a meadow flower of Sharon, a lily of the valleys.
2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
As a lily among thorns, so is my love among the young women.
3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
As an apricot tree among the trees of the forest, so is my beloved among the young men. I sit down under his shadow with great delight, and his fruit is sweet to my taste.
4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
He brought me to the house of wine, and his banner over me was love.
5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
Revive me with raisin cakes and refresh me with apricots, for I am weak with love.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
His left hand is under my head, and his right hand embraces me.
7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
I want you to swear, daughters of Jerusalem, by the gazelles and the does of the fields, that you will not awaken or arouse love until she pleases.
8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
There is the sound of my beloved! Listen, here he comes, leaping over the mountains, jumping over the hills.
9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
My beloved is like a gazelle or a young stag; look, he is standing behind our wall, gazing through the window, peering through the lattice.
10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
My beloved spoke to me and said, “Arise, my love; My beautiful one, come away with me.
11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
Look, the winter is past; the rain is over and gone.
12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
The flowers have appeared in the land; the time for pruning and the singing of birds has come, and the sound of the doves is heard in our land.
13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
The fig tree ripens her green figs, and the vines are in blossom; they give off their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away.
14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
My dove, in the clefts of the rock, in the secret clefts of the mountain crags, let me see your face. Let me hear your voice, for your voice is sweet, and your face is lovely.”
15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
Catch the foxes for us, the little foxes that spoil vineyards, for our vineyard is in blossom.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
My beloved is mine, and I am his; he grazes among the lilies with pleasure.
17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
Go away, my beloved, before the soft winds of dawn blow and the shadows flee away. Go away; be like a gazelle or a young stag on the rugged mountains.
