Salomos Høisang 2
1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
I [am] [the] crocus of Sharon lily of the valleys.
2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
Like a lily between the thorns [is] so friend my between the daughters.
3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
Like an apple tree among [the] trees of the forest [is] so lover my between the sons in shade his I desired and I sat and fruit his [was] sweet to palate my.
4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
He has brought me into [the] house of wine and standard his over me [is] love.
5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
Sustain me with raisin-cakes refresh me with apples for [am] weak of love I.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
Left [hand] his [is] under head my and right [hand] his it embraces me.
7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
I adjure you O daughters of Jerusalem by gazelles or by [the] does of the field if you will awaken - and if you will arouse love until that it will please.
8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
[the] sound of Lover my there! this [is] coming [is] leaping over the mountains [is] bounding over the hills.
9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
[is] like Lover my a gazelle or [the] fawn of the deer there! this [is] standing behind wall our [is] gazing from the windows [is] peering from the lattices.
10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
He answered lover my and he said to me arise yourself O friend my beautiful [one] my and come yourself.
11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
For there! (the winter *Q(K)*) it has passed the rain it has passed away it has gone itself.
12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
The blossoms they have appeared in the land [the] time of pruning it has arrived and [the] sound of the turtle-dove it has been heard in land our.
13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
The fig tree it has ripened early figs its and the vines - blossom they have given forth odor arise (yourself *Q(K)*) O friend my beautiful [one] my and come yourself.
14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
O dove my in [the] clefts of the rock in [the] hiding place of the steep place let see me form your cause to hear me voice your for voice your [is] sweet and form your [is] lovely.
15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
Seize for us foxes foxes small [which] ruin vineyards and vineyards our [are] blossom.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
Lover my [belongs] to me and I [belong] to him who [is] grazing among the lilies.
17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
Until that will breathe the day and they will flee the shadows turn be like yourself O lover my a gazelle or [the] fawn of the deer on [the] mountains of ravine[s].
