Salomos Høisang 2
1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
As a lily among the thorns,
2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
So [is] my friend among the daughters!
3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
As a citron among trees of the forest, So [is] my beloved among the sons, In his shade I delighted, and sat down, And his fruit [is] sweet to my palate.
4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
He has brought me to a house of wine, And his banner over me [is] love,
5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
Sustain me with grape-cakes, Support me with citrons, for I [am] sick with love.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
His left hand [is] under my head, And his right embraces me.
7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
I have adjured you, daughters of Jerusalem, By the roes or by the does of the field, Do not stir up nor wake the love until she pleases!
8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
The voice of my beloved! Behold, this—he is coming, Leaping on the mountains, skipping on the hills.
9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
My beloved [is] like to a roe, Or to a young one of the harts. Behold, this—he is standing behind our wall, Looking from the windows, Blooming from the lattice.
10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
My beloved has answered and said to me, “Rise up, my friend, my beautiful one, and come away,
11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
For behold, the winter has passed by, The rain has passed away—it has gone.
12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
The flowers have appeared in the earth, The time of the singing has come, And the voice of the turtle was heard in our land,
13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
The fig tree has ripened her green figs, And the sweet-smelling vines have given forth fragrance, Rise, come, my friend, my beautiful one, indeed, come away.
14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
My dove, in clefts of the rock, In a secret place of the ascent, Cause me to see your appearance, Cause me to hear your voice, For your voice [is] sweet, and your appearance lovely.”
15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
Seize for us foxes, Little foxes—destroyers of vineyards, Even our sweet-smelling vineyards.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
My beloved [is] mine, and I [am] his, Who is delighting among the lilies,
17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
Until the day breaks forth, And the shadows have fled away, Turn, be like, my beloved, To a roe, or to a young one of the harts, On the mountains of separation!
