Salomos Høisang 2
1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
I am the rose of Sharon, and the lily of the valleys.
2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
As the lily among thorns, so is my love among the daughters.
3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
As the apple tree among the trees of the wood, so is my beloved among the sons. I sat down under his shadow with great delight, and his fruit was sweet to my taste.
4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
He brought me to the banqueting house, and his banner over me was love.
5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
Stay me with flagons, comfort me with apples: for I am sick of love.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
His left hand is under my head, and his right hand does embrace me.
7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
I charge you, O all of you daughters of Jerusalem, by the roes, and by the hinds of the field, that all of you stir not up, nor awake my love, till he please.
8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
The voice of my beloved! behold, he comes leaping upon the mountains, skipping upon the hills.
9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
My beloved is like a roe or a young hart: behold, he stands behind our wall, he looks forth at the windows, showing himself through the lattice.
10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
My beloved spoke, and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
For, lo, the winter is past, the rain is over and gone;
12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
The flowers appear on the earth; the time of the singing of birds has come, and the voice of the turtle is heard in our land;
13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
The fig tree puts forth her green figs, and the vines with the tender grape give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
O my dove, that are in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see your countenance, let me hear your voice; for sweet is your voice, and your countenance is comely.
15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
Take us the foxes, the little foxes, that spoil the vines: for our vines have tender grapes.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
My beloved is mine, and I am his: he feeds among the lilies.
17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
Until the day break, and the shadows flee away, turn, my beloved, and be you like a roe or a young hart upon the mountains of Bether.
