Salomos Høisang 2
1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
I am the rose of the fielde, and the lilie of the valleys.
2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
Like a lilie amog the thornes, so is my loue among the daughters.
3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
Like the apple tree among the trees of the forest, so is my welbeloued among the sonnes of men: vnder his shadow had I delite, and sate downe: and his fruite was sweete vnto my mouth.
4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
Hee brought mee into the wine cellar, and loue was his banner ouer me.
5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
Stay me with flagons, and comfort me with apples: for I am sicke of loue.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
His left hande is vnder mine head, and his right hand doeth imbrace me.
7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
I charge you, O daughters of Ierusalem, by the roes and by the hindes of the fielde, that ye stirre not vp, nor waken my loue, vntill she please.
8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
It is the voyce of my welbeloued: beholde, hee commeth leaping by the mountaines, and skipping by the hilles.
9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
My welbeloued is like a roe, or a yong hart: loe, he standeth behinde our wall, looking forth of the windowes, shewing him selfe through the grates.
10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
My welbeloued spake and said vnto me, Arise, my loue, my faire one, and come thy way.
11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
For beholde, winter is past: the raine is changed, and is gone away.
12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
The flowers appeare in the earth: the time of the singing of birdes is come, and the voyce of the turtle is heard in our land.
13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
The figtree hath brought foorth her yong figges: and the vines with their small grapes haue cast a sauour: arise my loue, my faire one, and come away.
14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
My doue, that art in the holes of ye rocke, in the secret places of the staires, shewe mee thy sight, let mee heare thy voyce: for thy voyce is sweete, and thy sight comely.
15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
Take vs the foxes, the little foxes, which destroy the vines: for our vines haue small grapes.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
My welbeloued is mine, and I am his: hee feedeth among the lilies,
17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
Vntil the day breake, and the shadowes flee away: returne, my welbeloued, and be like a roe, or a yong hart vpon the mountaines of Bether.
