Salomos Høisang 2
1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
I am a narcissus of Sharon, A lily of the valleys.
2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
As the lily among thorns, So is my love among the daughters.
3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
As the apple-tree among the trees of the wood, So is my beloved among the sons: In his shadow have I rapture and sit down; And his fruit is sweet to my taste.
4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
He hath brought me to the house of wine, And his banner over me is love.
5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
Sustain ye me with raisin-cakes, Refresh me with apples; For I am sick of love.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
His left hand is under my head, And his right hand doth embrace me.
7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
I charge you, daughters of Jerusalem, By the gazelles, or by the hinds of the field, That ye stir not up, nor awake [my] love, till he please.
8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
The voice of my beloved! Behold, he cometh Leaping upon the mountains, Skipping upon the hills.
9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
My beloved is like a gazelle or a young hart. Behold, he standeth behind our wall, He looketh in through the windows, Glancing through the lattice.
10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
My beloved spake and said unto me, Rise up, my love, my fair one, and come away.
11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
For behold, the winter is past, The rain is over, it is gone:
12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
The flowers appear on the earth; The time of singing is come, And the voice of the turtle-dove is heard in our land;
13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
The fig-tree melloweth her winter figs, And the vines in bloom give forth [their] fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away!
14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
My dove, in the clefts of the rock, In the covert of the precipice, Let me see thy countenance, let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
Take us the foxes, The little foxes, that spoil the vineyards; For our vineyards are in bloom.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
My beloved is mine, and I am his; He feedeth [his flock] among the lilies,
17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
Until the day dawn, and the shadows flee away. Turn, my beloved: be thou like a gazelle or a young hart, Upon the mountains of Bether.
