Salomos Høisang 1
1 Høisangen av Salomo.
The Song of Songs, which pertaineth to Solomon.
2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
[SHE] Let him kiss me with the kisses of his mouth! [THEY] For better are thy caresses than wine:
3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
Like the fragrance of thy precious oils, Oil poured out, is thy name, For this cause, virgins love thee.
4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
[SHE] Draw me! [THEY] After thee, will we run! [SHE] The king, hath brought me, into his chambers. [THEY] We will exult and rejoice in thee, we will mention thy caresses, beyond wine, Sincerely they love thee.
5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
[SHE] Swarthy, I am but comely, ye daughters of Jerusalem. [THEY] Like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
[SHE] Do not look on me, because, I, am so swarthy, because the sun hath scorched me, —My mother’s sons, were angry with me, they set me to keep the vineyards, Mine own vineyard, have I not kept. …
7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
Tell me, thou loved of my soul! Where wilt thou pasture thy flock? Where wilt thou let them recline at noon? For why should I be as one that wrappeth a veil about her, by the flocks of thy companions?
8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
[HE] If thou know not of thyself, most beautiful among women! get thee forth in the footsteps of the flock, and pasture thy kids by the huts of the shepherds. …
9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
To a mare of mine, in the chariots of Pharaoh, have I likened thee, my fair one!
10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
Comely are thy cheeks, with bead-rows, thy neck, with strings of gems.
11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
[THEY] Rows of golden ornaments, will we make thee, with studs of silver.
12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
[SHE] By the time the king is in his circle, my nard, will have given out its fragrance:
13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
A bag of myrrh, is my beloved to me, between my breasts, shall it tarry the night!
14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
A cluster of henna, is my beloved to me, in the vineyards of En-gedi.
15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
[HE] Lo! thou art beautiful my fair one, lo! thou art beautiful, Thine eyes, [are] doves!
16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
[SHE] Lo! thou art beautiful, my beloved, Yea delightful! [BOTH] Yea! our couch, is covered with leaves:
17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
The beams of our house, are cedars, Our fretted ceiling, is cypress-trees.
