Ruts 2
1 No'omi hadde en frende på sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, som hette Boas.
Naomi sava Elimelek ih canawk thungah, hmuenmae hoiah angraeng, Boaz, tiah kawk ih kami maeto oh.
2 En dag sa Rut, moabittinnen, til No'omi: Kjære, la mig få gå ut på akeren og sanke aks efter en for hvis øine jeg finner nåde! Hun svarte: Gå du, min datter!
Moab tanuh Ruth mah Naomi khaeah, Lawk ah na caehsak loe, kai mikcuk naakrak ah kaom kami khaeah, tahmaih o ih cang to na khuihsak ah, tiah a naa. Naomi mah anih khaeah, Ka canu, caeh khae, tiah a naa.
3 Så gikk hun avsted, og hun kom og sanket aks på akeren efter høstfolkene; og det traff sig så at den aker hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
To pongah anih loe caeh moe, cangaat kaminawk mah tahmaih o ih cang to akhuih; to naah anih loe Elimelek acaeng ah kaom, Boaz ih lawk ah caehhaih atue kahoih to a hnuk.
4 Da kom Boas nettop fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: Herren være med eder! De svarte: Herren velsigne dig!
Khenah, Boaz loe Bethlehem vangpui hoiah angzoh moe, cangaat kaminawk khaeah, Angraeng mah na oh thuih nasoe, tiah a naa. Nihcae mah anih khaeah, Angraeng mah tahamhoihaih paek nasoe, tiah a naa o.
5 Og Boas sa til den av sine tjenere som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne pike?
Boaz mah cangaat kami khawngkung khaeah, To ih nongpata loe naa ih kami maw? tiah a dueng.
6 Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den unge moabittinne som har fulgt No'omi tilbake fra Moabs land;
Cangaat khawngkung mah, Anih loe Moab prae hoi Naomi mah angzoh haih ih Moab tanuh ni, tiah a naa.
7 hun sa: La mig få sanke op og samle aks mellem kornbåndene efter høstfolkene! Så kom hun og har stått her fra imorges like til nu; hun har bare sittet en liten stund i huset.
Nongpata mah cangaat kaminawk mah caeh o taak ih cangqui salak ih kanghmat cang to na khuisak ah, tiah a naa; to pongah anih loe caeh moe, akhawn bang hoi vaihi tue khoek to tok a sak, anih loe atue setta thung ni im ah anghak.
8 Da sa Boas til Rut: Hør, min datter! Gå ikke bort og sank aks på nogen annen aker og gå heller ikke herfra, men hold dig til mine piker her!
To naah Boaz mah Ruth khaeah, Ka canu, tahngai ah; cangqui akhuih hanah, kalah lawk ah caeh hmah; hae ahmuen hoiah caeh ving hmah; ka tamna nongpatanawk hoi nawnto hae ah om ah;
9 Se efter hvor høstfolkene arbeider på akeren, og gå efter dem! Jeg har befalt tjenerne ikke å røre dig; og blir du tørst, så gå bort til karene og drikk av det som tjenerne øser!
nihcae mah aah ih ahmuen to khenh loe, nihcae hnukah bangah; nang sui o han ai ah thendoengnawk to lok ka paek boeh; tui anghaeh naah, thendoengnawk mah naek o hanah, laom pongah suek ih tui to nae ah, tiah a naa.
10 Da falt hun på sitt ansikt og bøide sig til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øine, så du tar dig av mig, enda jeg er en fremmed?
To naah Ruth loe a mikhmai long ah akuep moe, anih khaeah, Tipongah prae kalah kami ah ka om kai hanah kho nang khan pae moe, hae tih khoek to ka nuiah poekhaih kahoih na tawnh loe? tiah a naa.
11 Boas svarte henne: Det er blitt mig fortalt alt hvad du har gjort mot din svigermor efter din manns død, hvorledes du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du før ikke kjente.
Boaz mah anih khaeah, Na sava duek pacoengah, kawbangmaw nam ni na khetzawn moe, nam no nam pa hoi na prae to na caeh taak pacoengah, na panoek vai ai ih prae ah nang zoh, tito kai khaeah ang thuih o boeh.
12 Herren gjengjelde dig hvad du har gjort! Gid du må få full lønn av Herren, Israels Gud, til hvem du er kommet for å søke ly under hans vinger!
Na sak ih hmuen pongah Angraeng mah tangqum na paek let tih; anih ih pakhraeh tlim ah abuep hanah nang zoh pongah, Israel Angraeng Sithaw mah kapop parai tangqum to na paek tih, tiah a naa.
13 Hun sa: La mig finne nåde for dine øine, min herre, siden du har trøstet mig og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke engang er som en av de kvinner som er i din tjeneste.
To naah Ruth mah, Ka angraeng, na mikcuk naakrak ah na omsak ah; kai loe na tamna nongpatanawk thung ih maeto angdoethaih ahmuen ah doeh ka om ai; toe na tamna khaeah monghaih lok nang thuih moe, tahmenhaih lok to nang thuih, tiah a naa.
14 Da tiden var kommet til å holde måltid, sa Boas til henne: Kom hit og et av brødet og dypp ditt stykke i vineddiken! Så satte hun sig ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun åt og blev mett, og enda hadde hun tilovers.
Buhcaakhaih atue phak naah, Boaz mah anih khaeah, Hae ah angzoh loe, misurtui kathaw thungah takaw to nup loe caa ah, tiah a naa. Ruth loe cangaat kaminawk hoi nawnto anghnut; Boaz mah paek ih takaw to anih mah caak, anih zok amhah pacoengah doeh, takaw to amtlai vop.
15 Derefter stod hun op for å sanke, og Boas bød sine tjenere og sa: Også mellem kornbåndene kan hun sanke, og I skal ikke gjøre henne fortred.
Cang kanghmat akhuih han angthawk let naah, Boaz mah angmah ih kaminawk khaeah, Cangqui salak ih cang kanghmat to anih han akhuih o sak ah, anih to kawbang doeh naa o hmah.
16 I skal endog trekke aks ut av kornbåndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem op, og I skal ikke skjenne på henne.
Aah tangcae cangqui thoemto doeh anih hanah suem pae oh; anih mah akhui nasoe; anih to zoeh o hmah, tiah a naa.
17 Så sanket hun aks på akeren like til aftenen, og da hun banket ut det hun hadde sanket, var det omkring en efa bygg.
To pongah Ruth loe duembang khoek to cangqui to akhuih; akhuih ih cang to atit pacoengah, cang loe Ephah maeto phak duih.
18 Hun tok det og gikk til byen, og hennes svigermor fikk se det hun hadde sanket. Så tok hun frem det hun hadde tilovers, da hun hadde ett sig mett, og gav henne det.
Cang to a lak moe, vangpui thungah a phawh; akhuih ih cang to Noami khaeah patuek; Ruth mah zok kamhah ah caak pacoengah kamtlai takaw to tapawk moe, anih hanah a paek.
19 Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket idag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok sig av dig! Og hun fortalte sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mann jeg har arbeidet hos idag, heter Boas.
Amni mah anih khaeah, Vaihni loe naa ah maw cangqui na khuih? Naa ah maw tok na sak? Nang han khokhan pae kami to tahamhoihaih om nasoe, tiah a naa. To pacoengah Ruth mah amni khaeah a toksakhaih lawk tawnkung kawng to thuih pae; vaihni ka toksakhaih lawk tawnkung ih ahmin loe, Boaz, tiah a naa.
20 Da sa No'omi til sin sønnekone: Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort hverken fra de levende eller fra de døde! Og No'omi sa til henne: Den mann er en nær slektning av oss; han er en av våre løsere.
Naomi mah a langah khaeah, Kadueh kami hoi kahing kami nuiah boeng ai ah tahmenhaih tawnkung, Angraeng loe tahamhoihaih om nasoe, tiah a naa. Naomi mah anih khaeah, To kami loe aicae ih canawk cakawh ah oh moe, aicae hoi kanghnai canawk maeto ah oh, tiah a naa.
21 Da sa Rut, moabittinnen: Han sa også til mig: Hold dig til mine folk til de er ferdig med hele min høst.
To naah Moab tanuh Ruth mah, To kami mah cangaat boih ai karoek to, ka toksah kaminawk hoi nawnto om poe ah, tiah ang naa, tiah a thuih pae.
22 Og No'omi sa til Rut, sin sønnekone: Det er godt, min datter, at du går ut med hans piker, forat du ikke skal komme til å lide noget ondt på en annen manns aker.
Naomi mah a langah Ruth khaeah, Ka canu, anih ih tanglanawk hoi nawnto na caeh to nang han hoih; minawk kalah lawk ah na caeh nahaeloe raihaih na tong moeng tih, tiah a naa.
23 Så holdt hun sig til Boas' piker og sanket aks til både bygghøsten og hvetehøsten var til ende. Men hun bodde hos sin svigermor.
To pongah Ruth loe cang hoi barli cang aat boih ai karoek to, Boaz ih tanglanawk taengah oh moe, cangqui to akhuih; anih loe amni khaeah oh poe.
