Romerne 1
1 Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utkåret til å forkynne Guds evangelium,
Rosulluⱪⱪa tallap qaⱪirilƣan, Hudaning hux hǝwirini jakarlaxⱪa ayrip tǝyinlǝngǝn, Mǝsiⱨ Əysaning ⱪuli bolƣan mǝnki Pawlustin salam!
2 som han forut lovte ved sine profeter i hellige skrifter,
Huda bu hux hǝwǝrning kelixini heli burunla pǝyƣǝmbǝrliri arⱪiliⱪ muⱪǝddǝs yazmilarda wǝdǝ ⱪilƣanidi.
3 om hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt,
Bu hux hǝwǝr Ɵz Oƣli, yǝni Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨ toƣrisididur; jismaniy jǝⱨǝttin U Dawutning nǝslidin tuƣulƣan; birdinbir pak-muⱪǝddǝs Roⱨ tǝripidin ɵlümdin tirildürülüx arⱪiliⱪ «küq-ⱪudrǝt Igisi Hudaning Oƣli» dǝp kɵrsitilip bekitilgǝn;
4 som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre,
5 ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til hans navns ære,
U arⱪiliⱪ, xundaⱪla Uning nami üqün barliⱪ ǝllǝr arisida Hudaƣa etiⱪadtin bolƣan itaǝtmǝnlik wujudⱪa kǝltürülüxkǝ biz meⱨir-xǝpⱪǝtkǝ wǝ rosulluⱪⱪa muyǝssǝr bolduⱪ;
6 blandt hvilke også I er kalt til Jesus Kristus
Silǝr ular arisida, Əysa Mǝsiⱨ tǝripidin qaⱪirilƣansilǝr.
7 - til alle Guds elskede, kalte, hellige som er i Rom: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
Xunga, Huda sɵygǝn wǝ U «muⱪǝddǝs bǝndilirim» dǝp qaⱪirƣan Rim xǝⱨiridiki ⱨǝmminglarƣa, Atimiz Hudadin wǝ Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨtin meⱨir-xǝpⱪǝt wǝ aman-hatirjǝmlik bolƣay!
8 Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for eder alle, fordi eders tro er navnkundig i hele verden.
Aldi bilǝn mǝn Əysa Mǝsiⱨ arⱪiliⱪ ⱨǝmminglar üqün Hudayimƣa tǝxǝkkür eytimǝn; qünki silǝrning etiⱪadinglar pütkül alǝmgǝ pur kǝtti.
9 For Gud, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vidne hvor uavlatelig jeg kommer eder i hu,
Ɵz Oƣli toƣrisidiki hux hǝwǝrdǝ qin roⱨ-ⱪǝlbim bilǝn mǝn hizmitini ⱪiliwatⱪan Huda Ɵzi mening dualirimda silǝrni xunqǝ üzlüksiz ǝslǝp turƣanliⱪimƣa guwaⱨtur.
10 idet jeg alltid i mine bønner beder om at jeg dog endelig engang ved Guds vilje må få lykke til å komme til eder.
Mǝn dualirimda, mumkin ⱪǝdǝr Hudaning iradisi bilǝn silǝrning yeninglarƣa berixⱪa ahir muyǝssǝr boluxⱪa ⱨǝmixǝ ɵtünimǝn.
11 For jeg lenges efter å se eder, så jeg kunde la eder få del med mig i nogen åndelig nådegave, forat I kunde styrkes,
Qünki mǝn silǝrni birǝr roⱨiy iltipatⱪa igǝ ⱪilix arⱪiliⱪ mustǝⱨkǝmlǝx üqün silǝr bilǝn kɵrüxüxkǝ intayin tǝⱪǝzzamǝn;
12 det vil si at jeg hos eder kunde vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.
yǝni, mǝn aranglarda bolsam, bir-birimizning etiⱪadidin ɵzara tǝsǝlli wǝ ilⱨam alalaymiz demǝkqimǝn.
13 Og jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at jeg ofte har satt mig fore å komme til eder - men jeg er blitt hindret inntil nu - forat jeg kunde ha nogen frukt også blandt eder likesom blandt de andre hedningefolk.
Ⱪerindaxlar, mǝn silǝrning xuni bilixinglarni halaymǝnki, baxⱪa yǝrdiki ǝlliklǝrning arisida hizmitim mewǝ bǝrgǝndǝk, silǝrning aranglardimu hizmitimning mewǝ berixi üqün yeninglarƣa berixni kɵp ⱪetim niyǝt ⱪildim, lekin bügüngiqǝ tosalƣuƣa uqrap keliwatimǝn.
14 Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise;
Mǝn ⱨǝrⱪandaⱪ adǝmlǝrgǝ, mǝyli Yunanliⱪlar wǝ yat taipilǝrgǝ, danixmǝn wǝ nadanlarƣa bolsun, ⱨǝmmisigǝ ⱪǝrzdarmǝn.
15 således er jeg for min del villig til å forkynne evangeliet også for eder i Rom.
Xuning üqün imkaniyǝt manga yar bǝrsila mǝn Rimdiki silǝrgimu hux hǝrwǝrni yǝtküzüp bayan ⱪilixⱪa ⱪizƣinmǝn.
16 For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker;
Qünki mǝn Mǝsiⱨ toƣrisidiki bu hux hǝwǝrdin ⱨǝrgiz hijil bolmaymǝn! Qünki u uningƣa ixǝngüqilirining ⱨǝmmisini, aldi bilǝn Yǝⱨudiylarni, andin keyin Greklǝrni nijatⱪa erixtüridiƣan Hudaning küq-ⱪudritidur!
17 for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.
Qünki [hux hǝwǝrdǝ] etiⱪadⱪa asaslanƣan, Hudaning birhil ⱨǝⱪⱪaniyliⱪi etiⱪad ⱪilƣuqilarƣa wǝⱨiy ⱪilinƣandur. [Muⱪǝddǝs yazmilarda] yezilƣinidǝk: — «Ⱨǝⱪⱪaniy adǝm ixǝnq-etiⱪadi bilǝn ⱨayat bolidu».
18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet;
Qünki ⱨǝⱪⱪaniyǝtsizlik bilǝn ⱨǝⱪiⱪǝtni basidiƣan insanlarning barliⱪ iplasliⱪiƣa wǝ ⱨǝⱪⱪaniyǝtsizlikigǝ nisbǝtǝn Hudaning ⱪaratⱪan ƣǝzipi ǝrxtin oquⱪ wǝⱨiy ⱪilinmaⱪta.
19 for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det.
Qünki insanlar Huda toƣrisida bilǝlǝydiƣan ixlar ularning kɵz aldida turidu; qünki Huda ⱨǝmmini ularƣa oquⱪ kɵrsitip bǝrgǝn
20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning, (aïdios g126)
(qünki dunya apiridǝ bolƣandin beri Hudaning kɵzgǝ kɵrünmǝs ɵzgiqilikliri, yǝni mǝnggülük ⱪudriti wǝ birdinbir Huda ikǝnliki Ɵzi yaratⱪan mǝwjudatlar arⱪiliⱪ oquⱪ kɵrülmǝktǝ, xundaⱪla buni qüxinip yǝtkili bolidu. Xu sǝwǝbtin insanlar ⱨeq baⱨanǝ kɵrsitǝlmǝydu) (aïdios g126)
21 fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket.
— qünki insanlar Hudani bilsimu, uni Huda dǝp uluƣlimidi, Uningƣa tǝxǝkkür eytmidi; ǝksiqǝ, ularning oy-pikirliri bimǝnǝ bolup, nadan ⱪǝlbi ⱪarangƣulixip kǝtti.
22 Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer,
Ɵzlirini danixmǝn ⱪilip kɵrsǝtsimu, lekin ǝⱪilsiz bolup qiⱪti;
23 og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr.
qirimas Hudaning uluƣluⱪining orniƣa qirip ɵlidiƣan adǝmzatⱪa, uqar-ⱪanatlarƣa, tɵt ayaƣliⱪ ⱨaywanlarƣa wǝ yǝr beƣirliƣuqilarƣa ohxaydiƣan butlarni almaxturup ⱪoyƣanidi.
24 Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem,
Xunga Huda ularni ⱪǝlbidiki xǝⱨwaniy ⱨǝwǝsliri bilǝn iplasliⱪ ⱪilixⱪa, xundaⱪla bir-birining tǝnlirini nomusⱪa ⱪalduruxⱪa ⱪoyup bǝrdi.
25 de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. (aiōn g165)
Ular Huda toƣrisidiki ⱨǝⱪiⱪǝtni yalƣanƣa aylandurdi, Yaratⱪuqining orniƣa yaritilƣan nǝrsilǝrgǝ qoⱪunup, tawap-taǝt ⱪilƣanidi. Ⱨalbuki, Yaratⱪuqiƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ mǝnggügǝ oⱪulmaⱪta! Amin! (aiōn g165)
26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige,
Mana xuning üqün, Huda ularni pǝskǝx xǝⱨwaniy ⱨǝwǝslǝrgǝ ⱪoyup bǝrdi. Ⱨǝtta ayallarmu tǝbiiy jinsiy munasiwǝtni ƣǝyriy munasiwǝtkǝ aylandurdi;
27 og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vvederlag for sin forvillelse som rett var.
xuningdǝk, ǝrlǝrmu ayallar bilǝn bolidiƣan tǝbiiy jinsiy munasiwǝtlǝrni taxlap, baxⱪa ǝrlǝrgǝ xǝⱨwaniy ⱨǝwǝslǝr bilǝn kɵyüp pixidiƣan boldi. Ərlǝr ǝrlǝr bilǝn xǝrmǝndilikkǝ kirixti wǝ nǝtijidǝ ularning muhalip ⱪilmixliri ɵz bexiƣa qiⱪti.
28 Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige:
Ular Hudani bilixtin waz keqixni layiⱪ kɵrgǝnliki talliƣanliⱪi üqün, Huda ularni buzuⱪ niyǝtlǝrgǝ wǝ nalayiⱪ ixlarni ⱪilixⱪa ⱪoyup bǝrdi.
29 fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list;
Ular ⱨǝrhil ⱨǝⱪⱪaniyǝtsizlik, rǝzillik, nǝpsaniyǝtqilik, ɵqmǝnlikkǝ qɵmüp, ⱨǝsǝthorluⱪ, ⱪatilliⱪ, jedǝlhorluⱪ, mǝkkarliⱪ wǝ ⱨǝrhil bǝtniyǝtlǝr bilǝn toldi. Ular iƣwagǝr,
30 øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, opfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre,
tɵⱨmǝthor, Hudaƣa nǝprǝtlinidiƣan, kibirlik, mahtanqaⱪ, qongqi, ⱨǝrhil rǝzilliklǝrni oylap qiⱪiridiƣan, ata-anisining sɵzini anglimaydiƣan,
31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige;
yorutulmiƣan, wǝdisidǝ turmaydiƣan, kɵyümsiz wǝ rǝⱨimsiz insanlardur.
32 slike som godt kjenner Guds dom at de som gjør sådant, fortjener døden, og dog ikke bare gjør det, men endog holder med dem som gjør det.
Ular Hudaning xularƣa bolƣan adil ⱨɵkümini, yǝni xundaⱪ ixlarni ⱪilƣuqilarning ɵlümgǝ layiⱪ ikǝnlikini eniⱪ bilsimu, bu ixlarni ɵzliri ⱪilipla ⱪalmay, bǝlki xundaⱪ ⱪilidiƣan baxⱪilardin sɵyünüp ularni alⱪixlaydu.
