Romerne 9
1 Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,
Ibagak ti kinapudno gapu kenni Cristo. Saanak nga agulbod ken makipagpaneknek kaniak ti konsensiak iti Espiritu Santo,
2 at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.
nga addaanak iti nakaro a ladingit ken saan nga agsarsardeng a panaas iti pusok.
3 For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,
Ta mabalin a kalikagumak a mailunod ken maisinaak manipud kenni Cristo a para kadagiti kakabsatko a lallaki, dagiti nagtaud iti pulik segun iti lasag.
4 de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,
Israelitada. Naamponda, naaddaanda iti dayag, dagiti tulag, ti sagut iti linteg, ti panagdayaw iti Dios, ken dagiti karkari.
5 de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. (aiōn g165)
Kaputotan ida dagiti kapuonan iti iyaay ni Cristo no maipapan iti lasag—isuna a Dios iti amin. Maidaydayaw koma isuna iti agnanayon. Amen. (aiōn g165)
6 Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;
Ngem kasla saan a nagballigi dagiti karkari ti Dios. Ta pudno a saan nga amin iti Israel ti maibilang iti Israel.
7 heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,
Kasta met a pudno a saan nga amin a kaputotan ni Abraham ket annakna. Ngem, “Ni Isaac ti gapuna a maawaganto dagiti kaputotam.”
8 det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;
Dayta ket, saan nga annak ti Dios dagiti annak iti lasag. Ngem dagiti annak ti kari ket maibilang a kaputotan.
9 for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.
Ta daytoy ti sao ti kari: “Umayakto iti daytoy a tiempo, ken maikkanto iti anak a lalaki ni Sara.”
10 Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.
Saan laeng a daytoy, ngem kalpasan met a nagsikug ni Rebecca babaen iti maysa a lalaki, ti amatayo a ni Isaac—
11 For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -
ta saan pay a naipasngay dagiti ubbing ken saanpay a nakaaramid iti aniaman a naimbag wenno dakes, tapno mapasamak ti panggep ti Dios segun iti panangpilina, saan a gapu kadagiti ar-aramid, ngem gapu kenkuana a mangay-ayab—
12 da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;
naibaga kenkuana, “Pagserbianto ti inauna ti inaudi.”
13 som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
Dayta ket kas iti naisurat: “Inayatko ni Jacob, ngem ginurak ni Esau.”
14 Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!
Ania ngarud iti makunatayo? Adda kadi kinakillo iti Dios? Awan koma.
15 for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.
Gapu ta kinunana kenni Moises, “Kaasiakto ti kaasiak, ken makipagriknaakto iti pakipagriknaak.”
16 Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.
Ngarud, saan a gapu kenkuana a makin pagayatan, wenno gapu kenkuana nga agtartaray, ngem gapu iti Dios, a manangngaasi.
17 For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.
Ta kuna iti Nasantoan a Surat kenni Faraon, “Binangonka gapu iti daytoy a panggep, tapno maiparangarangko ti pannakabalinko kenka, ken tapno maiwaragawag ti naganko iti sangalubongan.”
18 Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.
Ngarud, kaasian ti Dios iti kayatna a kaasian, ken pagbalinenna a natangken ti ulo ti kayatna a patangkenen.
19 Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?
Ket ibagayonto kaniak, “Apay nga adda pay laeng ti masarakanna a biddut? Ta adda kadi iti nakasupring iti pagayatanna?”
20 Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?
Ngem sika a tao, siasinoka a sumungbat maibusor iti Dios? Ibaga kadi ti nadamili iti nangdamili kenkuana, “Apay nga inaramidnak a kastoy?”
21 Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?
Awan kadi karbengan ti agdamdamili a mangusar iti daga tapno agaramid iti pagkargaan para iti naisangsangayan a pakausaran manipud iti isu met laeng a daga, ken sabali a pagkargaan a mausar iti inaldaw?
22 Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,
No ngay ti Dios, a situtulok a mangipakita iti pungtot ken mangipakaammo iti pannakabalinna, inan-anusanna nga inibturan dagiti pagkargaan ti pungtot a naisagana a pangdadael?
23 så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?
No ngay inaramidna daytoy tapno ipakaammona dagiti kinabaknang ti dayagna nga adda kadagiti pagkargaan ti asi, nga insagananan para iti dayag?
24 Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,
No ngay inaramidna met daytoy a maipaay kadatayo nga inayabanna, saan laeng a manipud kadagiti Judio, ngem manipud met kadagiti Hentil?
25 som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,
Kas kunana met iti Libro ni Oseas: “Awagakto a tattaok dagiti saanko a tattao, ken ti ay-ayatenna a saan a maay-ayat.
26 og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
Ket mapasamakto dayta iti lugar a nakaibagaan kadakuada, 'Saan a dakayo dagiti tattaok,' maawagandanto sadiay nga 'annak ti sibibiag a Dios.”'
27 Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;
Ipukkaw ni Isaias maipapan iti Israel, “No ti bilang dagiti annak ti Israel ket kas iti darat ti baybay, dagitinto laeng mabati iti maisalakan.
28 for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.
Ta asidegen nga ipatungpalto ti Apo ti saona ditoy lubong
29 Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.
Ken kas iti imbaga ni Isaias idi, “No saan a nangibati ti Apo a Mannakabalin-Amin iti kaputotan para kadatayo, nagbalintayo koma a kas iti Sodoma, ken nagbalintayo koma a kas iti Gomorra.
30 Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;
Ania ngarud iti makunatayo? A dagiti Hentil, a saan a mangsursurot iti kinalinteg, nagun-odda iti kinalinteg, ti kinalinteg babaen iti pammati.
31 Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.
Ngem ti Israel, a nangsurot iti linteg ti kinalinteg, ket saan a dimteng iti dayta.
32 Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,
Apay ta saan? Gapu ta saanda a sinurot daytoy babaen iti pammati, ngem babaen kadagiti aramid. Naitibkolda iti bato a pakaitibkolan,
33 som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
kas iti naisurat, “Kitaenyo, mangikabilak sadiay Sion iti pakaitibkolan a bato ken dakkel a bato a pakarurodan. Saan a maibabain ti mamati iti dayta.”
