Romerne 9
1 Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,
Taani Kiristtoosan tuma odays, worddotikke. Geeshsha Ayyaanay kaalethiya ta kahay taani worddotonnayssa taw markkattees.
2 at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.
Ta wozanan Isra7eeletas daro qadhettaysinne qamma gallas qoppays.
3 For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,
Taani, ta ishata gisho, Kiristtoosappe shaakettada Xoossaa qanggethafe garssan de7idaakko dosaysishin.
4 de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,
Entti Isra7eeleta, Xoossay entta ba nayta oothis, ba bonchchuwa enttaw qonccisis. Enttara caaqqis; higgiya enttaw immis. Entti Xoossaa goynnana tuma ogiya bessis; Xoossay ufayssa qaala enttaw immis.
5 de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. (aiōn g165)
Entti yeletethan mayzata zare; qassi Kiristtoosi ashon entta zare gididi yis. Ubbaafe bolla gidida Xoossay merinaw galatetto. Amin7i! (aiōn g165)
6 Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;
Gidoshin, Xoossay gelida qaalay polettonna attis guussu gidenna. Isra7eele asa ubbay Xoossaa asi gidokkona.
7 heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,
Qassi Abrahaame zare ubbay Abrahaame nayta gidokkona. Xoossay Abrahames, “Ne zerethay Yisaaqa baggara xeegettana” yaagis.
8 det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;
Hessa guussay ashon yelettida nayti ubbay Xoossaa nayta gidokkona. Shin tuma Isra7eele nayti Xoossay Abrahames gelida qaalada yelettida nayta.
9 for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.
Xoossay immana gidi gelida qaalay, “Taani wontto laythi hannoode yaana; Saarakka adde na7a yelana” yaageyssa.
10 Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.
Hessa xalaala gidonnashin, Irbbiqinne Yisaaqi yelida mentte adde naytabaa akeekite.
11 For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -
Entti yelettanaappe woykko iita woykko lo77o oothanaappe sinthe Xoossaa dooroy ooson gidonnashin xeessan gideyssa qonccisanaw,
12 da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;
“Bayray kaaluwas kiitettana” yaagidi Goday Irbbiqas odis.
13 som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
Hessika Geeshsha Maxaafan, “Yayqooba dosas, Eesawe ixxas” geetettidi xaafettis.
14 Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!
Yaatin, nuuni woyganee? Xoossay ase asappe shaakkiyye? Gidenna.
15 for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.
Goday Musekko, “Ta maaranaw koyidayssata maarana; ta qadhettanaw koyidayssatas qadhettana” yaagis.
16 Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.
Hiza, Xoossaa dooroy asa shenen woykko ooson gidonnashin iya maarotethaana.
17 For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.
Geeshsha Maxaafan, Gibxe kawuwakko, “Taani, ta wolqqaa nenan bessanawunne ta sunthay alame ubban erettana mela hessas nena kawothas” geetettidi xaafettis.
18 Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.
Hiza, Xoossay maaranaw koyeyssa maarees; wozanaa muumisanaw koyeyssa wozanaa muumisees.
19 Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?
Hinttefe issoy, “Yaatin, Xoossay ase iita ooso gisho ays borii? Xoossaa sheniya ixxas gaanay oonee?” yaagidi oychchanaw dandda7ees.
20 Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?
Shin ta ishaw, Xoossaara palamanaw neeni oonee? Urqqafe Medhettida miishey bana medhdhidayssa, “Tana hayssada oothada ays medhdhadi?” gidi oychchanaw dandda7ii?
21 Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?
Woykko urqqa medhdheyssi issi urqqafe issuwa bonchcho miishe, hankkuwa qassi tooshe miishe oothidi medhdhanaw maati baawe?
22 Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,
Xoossay ba hanquwa bessanawunne ba wolqqaa erisanaw koyidi, pirddas giigida hanqo nayta daro genccan dandda7idaakko ne ay eray?
23 så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?
Hessa I oothiday koyrottidi bonchchoos giigisida, ba doorida naytas ba bonchchuwa qonccisanassa.
24 Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,
Ayhude gidin, woykko Ayhude gidonna asa ubbay Xoossan doorettida.
25 som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,
Nabiya Hose7e maxaafan, “Ta ase gidonnayssata, ‘Ta ase’ gada xeegana. Ta siiqaboonna deriya, ‘Siiqetidayssata’ gada xeegana.
26 og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
Entti, ‘Ta ase gidekketa’ geetetti xeegettida bessan, ‘De7o Xoossaa nayta’ geetettidi xeegettana” yaagees.
27 Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;
Nabiya Isayaasi Isra7eele asaabaa, “Isra7eele asay abbaa gaxan de7iya shafiyada darikkoka, enttafe guutha asa xalaali attana.
28 for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.
Goday alamiya ubbaa bolla ellesidi polo pirddaa pirddana.”
29 Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.
Qassika Isayaasi, “Ubbaafe Wolqqaama Goday nuus guutha zerethi ashshonnabaa gidiyakko, nuuni Soodomenne Gamoora katamaada dhayanashin” yaagidi koyrottidi odis.
30 Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;
Yaatin, nu woyganee? Xillotethaa koyiboonna Ayhude gidonna asay ammanon xillotethi demmidosona.
31 Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.
Shin xillotethako gathiya higgey de7iya Isra7eele asay xillotethi demmibookkona.
32 Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,
Ays demmibookkonaa? Entti xillotethaa ammanon gidonnashin, ooson ekkanaw koyida gishossa. Yaaniya gisho, entti, “Dhubbiya shuchchan” dhubettidosona.
33 som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
Geeshsha Maxaafan, “Taani Xiyoonen dhubbi kunddisiya shuchchaa wothana. Iyan ammaniyaa oonikka yeellatenna” geetettidi xaafettis.
