Romerne 9
1 Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,
I am speaking the truth in Christ. My conscience confirms through the Holy Spirit that I am not lying when I say
2 at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.
that I have great sorrow and unceasing pain in my heart.
3 For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,
For I could wish that I myself were accursed, cut off from Christ for the sake of my brothers, my kinsmen according to the flesh.
4 de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,
They are Israelites, and to them belong the adoption as sons, the glory, the covenants, the giving of the law, the temple service, and the promises.
5 de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. (aiōn g165)
To them belong the patriarchs, and from them, according to the flesh, came the Christ, who is God over all, blessed forever. Amen. (aiōn g165)
6 Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;
It is not as though the word of God has failed. For not all Israelites truly belong to Israel,
7 heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,
and not all of Abraham's children are his true descendants, but, “Through Isaac yoʋr descendants will be counted.”
8 det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;
That is, it is not the children of the flesh who are the children of God; rather, the children of the promise are counted as descendants.
9 for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.
For this is what God promised: “About this time next year I will come, and Sarah will have a son.”
10 Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.
Not only that, but when Rebecca had conceived by one man, our father Isaac,
11 For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -
though her sons were not yet born and had done nothing good or evil, in order for the purpose of God's choice to stand (not because of works but because of him who calls),
12 da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;
she was told, “The older will serve the younger.”
13 som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
As it is written, “Jacob I loved, but Esau I hated.”
14 Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!
What then shall we say? Is there injustice with God? Certainly not!
15 for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.
For he says to Moses, “I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion.”
16 Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.
So then, it does not depend on human will or effort, but on God's mercy.
17 For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.
For the Scripture says to Pharaoh, “I have raised yoʋ up for the very purpose of showing my power in yoʋ, so that my name might be declared in all the earth.”
18 Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.
So then, God has mercy on whom he wants to have mercy, and he hardens whom he wants to harden.
19 Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?
Yoʋ will say to me then, “Why does he still find fault? For who can resist his will?”
20 Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?
On the contrary, O man, who are yoʋ to answer back to God? Shall the thing formed say to him who formed it, “Why did yoʋ make me like this?”
21 Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?
Does the potter not have a right over the clay, to make out of the same lump one vessel for honorable use and another for dishonorable use?
22 Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,
What if God, although willing to show his wrath and to make his power known, endured with much patience vessels of wrath fitted for destruction,
23 så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?
in order to make known the riches of his glory upon vessels of mercy that he has prepared in advance for glory,
24 Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,
namely us whom he has called, not from the Jews only but also from the Gentiles?
25 som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,
As he says in Hosea, “Those who were ‘not my people’ I will call ‘my people,’ and those who were ‘not beloved’ I will call ‘beloved.’
26 og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
And in the place where it was said to them, ‘You are not my people,’ there they will be called ‘sons of the living God.’”
27 Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;
And Isaiah cries out concerning Israel, “Though the number of the sons of Israel be as the sand of the sea, only the remnant will be saved.
28 for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.
For the Lord will settle the matter swiftly and justly; his sentence will be executed upon the earth without delay.”
29 Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.
And just as Isaiah foretold, “If the Lord of hosts had not left us any descendants, we would have been like Sodom and become like Gomorrah.”
30 Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;
What then shall we say? That Gentiles who were not pursuing righteousness have obtained righteousness, that is, the righteousness that is by faith.
31 Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.
But Israel, although they pursued a law of righteousness, did not attain a law of righteousness.
32 Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,
Why? Because they did not pursue it by faith, but as though it were by works of the law. They stumbled over the stone of stumbling,
33 som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
as it is written, “Behold, I am placing in Zion a stone of stumbling and a rock of offense, yet no one who believes in him will be put to shame.”
