Romerne 9
1 Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,
I tell the truth in Messiah. I am not lying, my conscience testifying with me in the Ruach ha-Kodesh,
2 at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.
that I have great sorrow and unceasing anguish in my heart.
3 For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,
For I could wish that I myself were accursed from Messiah for my brothers' sake, my physical relatives according to the flesh,
4 de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,
who are Israelites; whose is the adoption, and the glory, and the covenants, and the giving of the law, and the service, and the promises;
5 de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. (aiōn g165)
of whom are the patriarchs, and from whom is the Messiah, as concerning the flesh, who is over all, God, blessed forever. Amen. (aiōn g165)
6 Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;
But it is not as though the word of God has come to nothing. For they are not all Israel, that are of Israel.
7 heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,
Neither, because they are Abraham's descendants, are they all children. But, "In Isaac will your descendants be called."
8 det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;
That is, it is not the children of the flesh who are children of God, but the children of the promise are counted as descendants.
9 for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.
For this is what the promise said, "At the appointed time I will come, and Sarah will have a son."
10 Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.
And not only that, but Rebekah also had conceived by one, our father Isaac.
11 For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -
For being not yet born, neither having done anything good or bad, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him who calls,
12 da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;
it was said to her, "The elder will serve the younger."
13 som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
Even as it is written, "Jacob I loved, but Esau I hated."
14 Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? Absolutely not.
15 for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.
For he said to Moses, "I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion."
16 Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.
So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who has mercy.
17 For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.
For the Scripture says to Pharaoh, "For this very purpose I caused you to be raised up, that I might show in you my power, and that my name might be proclaimed in all the earth."
18 Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.
So then, he has mercy on whom he desires, and he hardens whom he desires.
19 Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?
You will say then to me, "Why does he still find fault? For who withstands his will?"
20 Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?
But who indeed are you, a human being, to reply against God? Will the thing formed ask him who formed it, "Why did you make me like this?"
21 Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?
Or hasn't the potter a right over the clay, from the same lump to make one part a vessel for honor, and another for dishonor?
22 Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,
What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much patience vessels of wrath made for destruction,
23 så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?
and that he might make known the riches of his glory on vessels of mercy, which he prepared beforehand for glory,
24 Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,
us, whom he also called, not from the Jews only, but also from the non-Jews?
25 som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,
As he says also in Hosea, "I will call them which were not my people 'my people,' and her who was not loved, 'loved.'"
26 og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
"It will be that in the place where it was said to them, 'You are not my people,' There they will be called 'children of the living God.'"
27 Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;
And Isaiah cries out concerning Israel, "Though the number of the children of Israel are as the sand of the sea, the remnant will be kept safe.
28 for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.
For he will fulfill the word and decisively in righteousness, because the Lord will carry out the word decisively in the midst of the earth."
29 Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.
As Isaiah has said before, "Unless the Lord of hosts had left us a few survivors, we would have become like Sodom, and would have been made like Gomorrah."
30 Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;
What shall we say then? That the non-Jews, who did not follow after righteousness, attained to righteousness, even the righteousness which is of faith;
31 Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.
but Israel, following after a law of righteousness, did not arrive at that law.
32 Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,
Why? Because they did not seek it by faith, but as it were by works. They stumbled over the stumbling stone;
33 som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
even as it is written, "Look, I am laying in Zion a stumbling stone and a rock to trip over; and the one who believes in him will not be put to shame."
