Romerne 9
1 Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,
I say [the] truth in Christ, I lie not, my conscience bearing witness with me in [the] Holy Spirit,
2 at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.
that I have great grief and uninterrupted pain in my heart,
3 For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,
for I have wished, I myself, to be a curse from the Christ for my brethren, my kinsmen, according to flesh;
4 de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,
who are Israelites; whose [is] the adoption, and the glory, and the covenants, and the law-giving, and the service, and the promises;
5 de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. (aiōn g165)
whose [are] the fathers; and of whom, as according to flesh, [is] the Christ, who is over all, God blessed for ever. Amen. (aiōn g165)
6 Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;
Not however as though the word of God had failed; for not all [are] Israel which [are] of Israel;
7 heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,
nor because they are seed of Abraham [are] all children: but, In Isaac shall a seed be called to thee.
8 det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;
That is, [they that are] the children of the flesh, these [are] not the children of God; but the children of the promise are reckoned as seed.
9 for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.
For this word [is] of promise, According to this time I will come, and there shall be a son to Sarah.
10 Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.
And not only [that], but Rebecca having conceived by one, Isaac our father,
11 For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -
[the children] indeed being not yet born, or having done anything good or worthless (that the purpose of God according to election might abide, not of works, but of him that calls),
12 da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;
it was said to her, The greater shall serve the less:
13 som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
according as it is written, I have loved Jacob, and I have hated Esau.
14 Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!
What shall we say then? [Is there] unrighteousness with God? Far be the thought.
15 for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.
For he says to Moses, I will shew mercy to whom I will shew mercy, and I will feel compassion for whom I will feel compassion.
16 Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.
So then [it is] not of him that wills, nor of him that runs, but of God that shews mercy.
17 For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.
For the scripture says to Pharaoh, For this very thing I have raised thee up from amongst [men], that I might thus shew in thee my power, and so that my name should be declared in all the earth.
18 Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.
So then, to whom he will he shews mercy, and whom he will he hardens.
19 Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?
Thou wilt say to me then, Why does he yet find fault? for who resists his purpose?
20 Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?
Aye, but thou, O man, who art thou that answerest again to God? Shall the thing formed say to him that has formed it, Why hast thou made me thus?
21 Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?
Or has not the potter authority over the clay, out of the same lump to make one vessel to honour, and another to dishonour?
22 Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,
And if God, minded to shew his wrath and to make his power known, endured with much long-suffering vessels of wrath fitted for destruction;
23 så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?
and that he might make known the riches of his glory upon vessels of mercy, which he had before prepared for glory,
24 Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,
us, whom he has also called, not only from amongst [the] Jews, but also from amongst [the] nations?
25 som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,
As he says also in Hosea, I will call not-my-people My people; and the-not-beloved Beloved.
26 og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
And it shall be, in the place where it was said to them, Ye [are] not my people, there shall they be called Sons of [the] living God.
27 Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;
But Esaias cries concerning Israel, Should the number of the children of Israel be as the sand of the sea, the remnant shall be saved:
28 for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.
for [he] is bringing the matter to an end, and [cutting [it] short in righteousness; because] a cutting short of the matter will [the] Lord accomplish upon the earth.
29 Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.
And according as Esaias said before, Unless [the] Lord of hosts had left us a seed, we had been as Sodom, and made like even as Gomorrha.
30 Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;
What then shall we say? That [they of the] nations, who did not follow after righteousness, have attained righteousness, but [the] righteousness that is on the principle of faith.
31 Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.
But Israel, pursuing after a law of righteousness, has not attained to [that] law.
32 Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,
Wherefore? Because [it was] not on the principle of faith, but as of works. They have stumbled at the stumblingstone,
33 som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
according as it is written, Behold, I place in Zion a stone of stumbling and rock of offence: and he that believes on him shall not be ashamed.
