Romerne 7
1 Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever?
Sûngsuokngei, balam nin riet let sikin ki misîr rang hih riet thei nin tih. Balam han mi an ringsûng kâr mang kêng an chunga roi a nei ngâi ani.
2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
Dôngma hah a lômpa ringsûng kâr chu a lômpa balam han a khita, hannirese a lômpa a thi inchu a lômpa renga balamin a khit hah sûtin aom ngâi.
3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.
A lômpa ringsûngin midang a nei inchu a inrê ania, a lômpa thi nûkin chu balamin a khit hah a jôk ania, midang nei khom senla inrê nikhâi mak.
4 Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.
Ma angtak han ani, ku sûngsuokngei, Khrista takpum machangngei nin ni zoi sikin Balam tieng chu nin thi zoia, atûn chu thina renga kaithoia ompu ta nin ni zoi, Pathien chuonsina mangruo sa ei nina rangin.
5 For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden;
Ei miriem nina muruo nuna ei lêng lâihan chu ei ngâituina saloi Balamin ânchoka han ei takpuma sin a thoa, thina amintung ngâi.
6 men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.
Atûn chu mikhit ngâipu hah ei thisan zoia, balam renga mojôkin ei om zoi, balam inziek muruo papai ang niloiin Ratha balam tharin sin ei tho ani zoi hi.
7 Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
Imo ei ti rang ni zoi, Balam ha nunsie mini? nitet mak! Aniatachu balam han mi min riet no rese chu nunsie hih riet no ning. Balam han “Mi ta ôi no roh” ti no rese chu, ôi hi ki riet loi rang ani.
8 Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.
Hi chongpêk hih chuminrêna mangin sietna han ôina tamtak amin om ngâi, Balam om no rese chu nunsie hih neinun thi ani.
9 Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen,
Moton han chu balam boiin ke lêng ngâia, hannirese, chongpêk hah ahong oma, nunsie hah ahong hara,
10 jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død;
kei chu ki thi zoia. Ringna ranga chongpêk hah kei rangin chu thina ahong ni zoi.
11 for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det.
Asikchu sietna han chongpêk hah chuminrêna mangin mi huonga mi that zoi ani.
12 Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.
Balam chu ânthienga, chongpêk khom ânthienga, adika asa ani.
13 Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet.
Nônchu, neinun sa han kata rangin thina amintung mini? nitet mak! nunsie hin ani, nunsie ani ti minlangna rangin neinun sa mangin kata rangin thina amintunga, chongpêk sik han nunsie hah saloina inchung uolin aminlang ani.
14 For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden;
Balam chu rathatienga neinun ani ti ei riet, keima rêk chu athithei miriem papai nunsie suoka juor ki ni zoi.
15 for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg.
Ki sintho hi rietthei mu-ung ko jôtlam tho ngâi loia, manêkin ko jôt loilam sin ngâi ki ni.
16 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god;
Ko tho nuom ngâiloi hah ko thôn chu, balam hah asa tia jôm nîng ki tih.
17 men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.
Masikin, hi sinngei hih keima a thopu ni mu-unga, nunsie keima taka om han atho ngâi ani.
18 For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke;
Keima miriem nina hin neinun adik reng om mak ti ki riet adik tho nuomna nei ngâi khom inlang thothei ngâi mu-ung.
19 for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Neinun asa ko tho nuom hah tho loiin, neinun saloi ko tho nuomloi hah ko tho ngâi.
20 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.
Ku nuom loi ko thôn chu a thopu hah keima ni khâi mu-unga, nunsie keima taka om han atho ngâi ani.
21 Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden;
Masikin, hi balam hih sin atho tit ti ki riet thei zoi, neinun asa tho ku nuom ngâi nâka, neinun saloi ko tho nôk kelen ngâi.
22 for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,
Ki miriem sûngrîlin chu Pathien Balam hah a râiminsân ngâia.
23 men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.
Nikhomsenla, ka takpuma hin balam dang sin atho tit aom ti ki riet, ama han ku mulung sung balam hah adoia, nunsiena balam ka takpuma sin atho tit ngâi suok mi min chang chien ngâi.
24 Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?
I anga mi Lungkham omtak mo ki nina! hi thina mi tuong rang takpum renga hih tûn mo mi sanminjôk rang ani zoi?
25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
Pathien vaiin kêng. Ei Pumapa Jisua Khrista jârin ei Pathien minpâkin om rese. Hanchu ku mulungrîl takin chu Pathien Balam sin ko tho ngâia, ki miriem nina rêkin chu sietna balam sin atho ngâi.
