< Romerne 7 >
1 Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever?
Do you not know, brothers (for I am speaking to those who know the law), that the law has authority over a man only as long as he lives?
2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
For instance, a married woman is bound by law to her husband as long as he lives. But if her husband dies, she is released from the law of marriage.
3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.
So then, if she is joined to another man while her husband is still alive, she is called an adulteress; but if her husband dies, she is free from that law and is not an adulteress, even if she marries another man.
4 Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.
Therefore, my brothers, you also died to the law through the body of Christ, that you might belong to another, to Him who was raised from the dead, in order that we might bear fruit to God.
5 For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden;
For when we lived according to the flesh, the sinful passions aroused by the law were at work in our bodies, bearing fruit for death.
6 men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.
But now, having died to what bound us, we have been released from the law, so that we serve in the new way of the Spirit, and not in the old way of the written code.
7 Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
What then shall we say? Is the law sin? Certainly not! Indeed, I would not have been mindful of sin if not for the law. For I would not have been aware of coveting if the law had not said, “Do not covet.”
8 Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.
But sin, seizing its opportunity through the commandment, produced in me every kind of covetous desire. For apart from the law, sin is dead.
9 Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen,
Once I was alive apart from the law; but when the commandment came, sin sprang to life and I died.
10 jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død;
So I discovered that the very commandment that was meant to bring life actually brought death.
11 for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det.
For sin, seizing its opportunity through the commandment, deceived me and through the commandment put me to death.
12 Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.
So then, the law is holy, and the commandment is holy, righteous, and good.
13 Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet.
Did that which is good, then, become death to me? Certainly not! But in order that sin might be exposed as sin, it produced death in me through what was good, so that through the commandment sin might become utterly sinful.
14 For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden;
We know that the law is spiritual; but I am unspiritual, sold as a slave to sin.
15 for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg.
I do not understand what I do. For what I want to do, I do not do. But what I hate, I do.
16 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god;
And if I do what I do not want to do, I admit that the law is good.
17 men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.
In that case, it is no longer I who do it, but it is sin living in me that does it.
18 For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke;
I know that nothing good lives in me, that is, in my flesh; for I have the desire to do what is good, but I cannot carry it out.
19 for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For I do not do the good I want to do. Instead, I keep on doing the evil I do not want to do.
20 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.
And if I do what I do not want, it is no longer I who do it, but it is sin living in me that does it.
21 Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden;
So this is the principle I have discovered: When I want to do good, evil is right there with me.
22 for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,
For in my inner being I delight in God’s law.
23 men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.
But I see another law at work in my body, warring against the law of my mind and holding me captive to the law of sin that dwells within me.
24 Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?
What a wretched man I am! Who will rescue me from this body of death?
25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
Thanks be to God, through Jesus Christ our Lord! So then, with my mind I serve the law of God, but with my flesh I serve the law of sin.