Romerne 6
1 Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større?
What shall we say then? Shall we continue still in sinne, that grace may abounde? God forbid.
2 Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?
Howe shall we, that are dead to sinne, liue yet therein?
3 Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?
Knowe ye not, that all we which haue bene baptized into Iesus Christ, haue bene baptized into his death?
4 Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.
We are buried then with him by baptisme into his death, that like as Christ was raysed vp from the dead to the glorie of the Father, so we also should walke in newnesse of life.
5 For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse,
For if we be planted with him to the similitude of his death, euen so shall we be to the similitude of his resurrection,
6 da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden;
Knowing this, that our old man is crucified with him, that the body of sinne might be destroied, that henceforth we should not serue sinne.
7 for den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
For he that is dead, is freed from sinne.
8 Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham,
Wherefore, if we bee dead with Christ, we beleeue that we shall liue also with him,
9 fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham;
Knowing that Christ being raised from the dead, dieth no more: death hath no more dominion ouer him.
10 for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.
For in that hee died, hee died once to sinne but in that he liueth, he liueth to God.
11 Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
Likewise thinke ye also, that ye are dead to sin, but are aliue to God in Iesus Christ our Lord.
12 La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;
Let not sinne reigne therefore in your mortal body, that ye should obey it in ye lusts therof:
13 by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!
Neither giue ye your members, as weapons of vnrighteousnes vnto sinne: but giue your selues vnto God, as they that are aliue from the dead, and giue your members as weapons of righteousnesse vnto God.
14 For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.
For sinne shall not haue dominion ouer you: for ye are not vnder ye Lawe, but vnder grace.
15 Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
What then? shall we sinne, because we are not vnder the Law, but vnder grace? God forbid.
16 vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?
Knowe ye not, that to whomsoeuer yee giue your selues as seruats to obey, his seruants ye are to whom ye obey, whether it be of sinne vnto death, or of obedience vnto righteousnesse?
17 Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!
But God be thanked, that ye haue beene the seruants of sinne, but yee haue obeyed from the heart vnto the forme of the doctrine, wherunto ye were deliuered.
18 Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.
Being then made free from sinne, yee are made the seruants of righteousnesse.
19 Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!
I speake after the maner of man, because of the infirmitie of your flesh: for as yee haue giuen your members seruants to vncleannes and to iniquitie, to commit iniquitie, so now giue your mebers seruants vnto righteousnesse in holinesse.
20 For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten.
For when ye were the seruants of sinne, ye were freed from righteousnesse.
21 Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden.
What fruit had ye then in those things, whereof ye are nowe ashamed? For the ende of those things is death.
