Romerne 6
1 Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større?
What then shall we say? Should we continue in sin that grace may abound?
2 Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?
Far be the thought. We who have died to sin, how shall we still live in it?
3 Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?
Are you ignorant that we, as many as have been baptised unto Christ Jesus, have been baptised unto his death?
4 Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.
We have been buried therefore with him by baptism unto death, in order that, even as Christ has been raised up from among [the] dead by the glory of the Father, so we also should walk in newness of life.
5 For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse,
For if we are become identified with [him] in the likeness of his death, so also we shall be of [his] resurrection;
6 da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden;
knowing this, that our old man has been crucified with [him], that the body of sin might be annulled, that we should no longer serve sin.
7 for den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
For he that has died is justified from sin.
8 Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham,
Now if we have died with Christ, we believe that we shall also live with him,
9 fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham;
knowing that Christ having been raised up from among [the] dead dies no more: death has dominion over him no more.
10 for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.
For in that he has died, he has died to sin once for all; but in that he lives, he lives to God.
11 Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
So also ye, reckon yourselves dead to sin and alive to God in Christ Jesus.
12 La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;
Let not sin therefore reign in your mortal body to obey its lusts.
13 by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!
Neither yield your members instruments of unrighteousness to sin, but yield yourselves to God as alive from among [the] dead, and your members instruments of righteousness to God.
14 For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.
For sin shall not have dominion over you, for ye are not under law but under grace.
15 Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
What then? should we sin because we are not under law but under grace? Far be the thought.
16 vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?
Know ye not that to whom ye yield yourselves bondmen for obedience, ye are bondmen to him whom ye obey, whether of sin unto death, or of obedience unto righteousness?
17 Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!
But thanks [be] to God, that ye were bondmen of sin, but have obeyed from the heart the form of teaching into which ye were instructed.
18 Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.
Now, having got your freedom from sin, ye have become bondmen to righteousness.
19 Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!
I speak humanly on account of the weakness of your flesh. For even as ye have yielded your members in bondage to uncleanness and to lawlessness unto lawlessness, so now yield your members in bondage to righteousness unto holiness.
20 For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten.
For when ye were bondmen of sin ye were free from righteousness.
21 Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden.
What fruit therefore had ye then in the things of which ye are now ashamed? for the end of them [is] death.
