Romerne 4
1 Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?
Yaatin, nu mayzay Abrahamey ay demmidee?
2 For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;
Abrahamey ooson xillidabaa gidiyakko, I ceeqettiyabay de7ees, gidoshin, Xoossaa sinthan ceeqettanaw dandda7enna.
3 for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;
Geeshsha Maxaafay, “Abrahamey Xoossaa ammanis; Xoossay hessa iyaw xillotethi oothidi ekkis” yaagees.
4 men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;
Oothiya uray ekkiya daamozey, iya ooso wolqqaas cigettiya gateppe attin iyaw imota gidenna.
5 den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.
Shin ooso oothonna oonikka nagaranchchuwa xillisiya Xoossaa ammanikko, iya ammanoy iyaw xillotethi gididi taybettees.
6 Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
Geeshsha Maxaafan Dawitey, oosoy baynna Xoossay xillisiya asati ay mela anjjettidaakko hayssada yaagidi qonccisees:
7 Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,
“Entta balay atto geetettidayssatinne entta nagaray kamettidayssati anjjettidayssata.
8 salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
Goday iya nagaraa taybonna asi anjjettidayssa” yaagees.
9 Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;
Yaatin, Dawitey odida anjjoy qaxxarettida asaa xalaalaseyye? Woykko qaxxarettiboona asaase? Nuuni, “Geeshsha Maxaafay, ‘Abrahamey Xoossaa ammanis; Xoossay hessa iyaw xillotethi oothidi ekkis’ yaagees” gida.
10 hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,
Yaatin, hessi awude hanidee? Abrahamey qaxxaretineyye? Woykko qaxxarettonna de7ishinee? Qaxxarettanaappe sinthe hanisippe attin guye gidenna.
11 og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,
Abrahamey qaxarettanaappe sinthe iya ammanoy iyaw xillotethi gididi taybettidayssa erisanaw, iya qaxxaroy malaata gidis. Hessa gisho, Abrahamey qaxxarettonna ammaneyssatasinne ammanon xilleyssata ubbaas aawa gidis.
12 og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
I qaxxarettidayssataskka aawa. Abrahamey enttaw aawa gididay entti qaxxarettida gisho, xalaalas gidonnashin, I qaxxaretanaappe sinthe ammanida ammanuwa entti kaallida gishossa.
13 For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
Abrahamesinne iya sheeshas, “Alamiya ta hinttew immana” yaagida ufayssay, Abrahamey ammanon xillida gishossafe attin higge naagidi polida gisho gidenna.
14 For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;
Higges kiitettidayssati Xoossaa immana gida ufayssaa laataeyssata gidikko, asaa ammanoy maaddenna; Xoossaa ufayssayka hada gidis.
15 for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.
Higge menthoy Xoossaa hanqo ehees, shin higgey baynnason higge menthoy baawa.
16 Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle
Hessa gisho, Xoossay immida ufayssay ammanon ekettees. Ha ufayssay Abrahaame sheeshaa ubbaas Xoossaa aadho keehatethaa baggara imettidayssa qonccisees. Hessika higge naageyssata xalaalas gidonnashin, Abrahameda ammanida ubbaassa. Abrahamey nu ubbaas aawa.
17 - som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.
Geeshsha Maxaafan, “Ta nena daro kawotethatas aawa oothas” geetettidi Abrahaame gisho, xaafettis. Ha ufayssay Abrahames imettiday hayqqidayssatas de7o immeysinne oorathabaa oothiya Xoossay iya gideyssa I ammanida gishossa.
18 Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;
Xoossay Abrahames daro zerethi immanayssa caaqqis. Ufayssi oothanaw aykkoka dandda7ettona wode Abrahamey Xoossan ammanida gishonne ufayssi oothida gisho, daro kawotethatas aawa gidis.
19 og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;
Abrahames xeetu laythi kumana hanikkoka, ba daaburida asatethaanne Saara na7a yelanaw dandda7onnayssa erishe ba ammanuwan daaburibeenna.
20 på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren
Gidoshin, I ba ammanuwan minnidi Xoossaas bonchcho immisppe attin Xoossay immida ufayssaa ammanonna ixxidi, sidhibeenna.
21 og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
Abrahamey, Xoossay caaqqida caaquwa polanayssa ba kumetha wozanan ammanis.
22 Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.
Hessa gisho, Xoossay iya ammanuwa xillotethan taybis.
23 Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,
Shin, “Iyaw xillotethan taybis” giya qaalay Abrahaame xalaalas xaafettibeenna.
24 men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,
He qaalay nu Godaa Yesuusa hayqoppe denthida Xoossaa ammaniyaa nuuskka nu ammanoy xillotethan taybettana mela xaafettis.
25 han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.
Xoossay iya nu nagara gisho, hayqos aathidi immis; I nuna xillisanaw hayqoppe denddis.
