Romerne 4
1 Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?
What, then, shall we say Abraham our father, to have found, according to flesh?
2 For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;
for if Abraham by works was declared righteous, he hath to boast — but not before God;
3 for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;
for what doth the writing say? 'And Abraham did believe God, and it was reckoned to him — to righteousness;'
4 men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;
and to him who is working, the reward is not reckoned of grace, but of debt;
5 den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.
and to him who is not working, and is believing upon Him who is declaring righteous the impious, his faith is reckoned — to righteousness:
6 Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
even as David also doth speak of the happiness of the man to whom God doth reckon righteousness apart from works:
7 Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,
'Happy they whose lawless acts were forgiven, and whose sins were covered;
8 salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
happy the man to whom the Lord may not reckon sin.'
9 Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;
[Is] this happiness, then, upon the circumcision, or also upon the uncircumcision — for we say that the faith was reckoned to Abraham — to righteousness?
10 hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,
how then was it reckoned? he being in circumcision, or in uncircumcision? not in circumcision, but in uncircumcision;
11 og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,
and a sign he did receive of circumcision, a seal of the righteousness of the faith in the uncircumcision, for his being father of all those believing through uncircumcision, for the righteousness also being reckoned to them,
12 og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
and father of circumcision to those not of circumcision only, but who also walk in the steps of the faith, that [is] in the uncircumcision of our father Abraham.
13 For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
For not through law [is] the promise to Abraham, or to his seed, of his being heir of the world, but through the righteousness of faith;
14 For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;
for if they who are of law [are] heirs, the faith hath been made void, and the promise hath been made useless;
15 for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.
for the law doth work wrath; for where law is not, neither [is] transgression.
16 Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle
Because of this [it is] of faith, that [it may be] according to grace, for the promise being sure to all the seed, not to that which [is] of the law only, but also to that which [is] of the faith of Abraham,
17 - som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.
who is father of us all (according as it hath been written — 'A father of many nations I have set thee,') before Him whom he did believe — God, who is quickening the dead, and is calling the things that be not as being.
18 Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;
Who, against hope in hope did believe, for his becoming father of many nations according to that spoken: 'So shall thy seed be;'
19 og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;
and not having been weak in the faith, he did not consider his own body, already become dead, (being about a hundred years old, ) and the deadness of Sarah's womb,
20 på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren
and at the promise of God did not stagger in unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God,
21 og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
and having been fully persuaded that what He hath promised He is able also to do:
22 Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.
wherefore also it was reckoned to him to righteousness.
23 Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,
And it was not written on his account alone, that it was reckoned to him,
24 men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,
but also on ours, to whom it is about to be reckoned — to us believing on Him who did raise up Jesus our Lord out of the dead,
25 han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.
who was delivered up because of our offences, and was raised up because of our being declared righteous.
