< Romerne 4 >
1 Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?
What shall we saye then that Abraham oure father as pertayninge to ye flesshe dyd finde?
2 For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;
If Abraham were iustified by dedes the hath he wherin to reioyce: but not with god.
3 for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;
For what sayth the scripture? Abraham beleved god and it was counted vnto him for rightewesnes.
4 men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;
To him that worketh is the rewarde not reckened of favour: but of duty.
5 den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.
To him that worketh not but beleveth on him that iustifieth the vngodly is his fayth counted for rightewesnes.
6 Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
Even as David describeth the blessedfulnes of the man vnto whom god ascribeth rihgtewesnes without dedes.
7 Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,
Blessed are they whose vnrightewesnes are forgeven and whose synnes are covered.
8 salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
Blessed is that ma to whom the Lorde imputeth not synne.
9 Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;
Came this blessednes then vpon the circumcised or vpon the vncircucised? We saye verely how that fayth was rekened to Abraham for rightewesnes.
10 hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,
How was it rekened? in the tyme of circumcision? or in the tyme before he was circumcised? Not in tyme of circucision: but when he was yet vncircumcised.
11 og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,
And he receaved the signe of circumcision as a seale of yt rightewesnes which is by fayth which fayth he had yet beynge vncircucised: that he shuld be the father of all them that beleve though they be not circumcised that rightewesnes myght be imputed to them also:
12 og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
and that he myght be the father of the circumcised not because they are circumcised only: but because they walke also in the steppes of that fayth yt was in oure father Abraham before the tyme of circumcision.
13 For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
For the promes that he shuld be the heyre of the worlde was not geven to Abraha or to his seed thorow the lawe: but thorow ye rightewesnes which cometh of fayth.
14 For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;
For yf they which are of the lawe be heyres then is fayth but vayne and the promes of none effecte.
15 for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.
Because the lawe causeth wrathe. For where no lawe is there is no trasgression.
16 Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle
Therfore by fayth is the inheritauce geven that it myght come of faveour: and the promes myght be sure to all the seed. Not to them only which are of the lawe: but also to them which are of the fayth of Abraham which is the father of vs all.
17 - som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.
As it is wrytten: I have made the a father to many nacions even before god whom thou hast beleved which quyckeneth the deed and called those thinges which be not as though they were.
18 Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;
Which Abraham contrary to hope beleved in hope that he shuld be the father of many nacions accordynge to that which was spoken:
19 og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;
So shall thy seed be. And he faynted not in the fayth nor yet consydered hys awne body which was now deed even when he was almost an hondred yeare olde: nether yet that Sara was past chyldeberinge.
20 på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren
He stackered not at the promes of God thorow vnbelefe: but was made stronge in the fayth and gave honour to God
21 og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
full certifyed that what he had promised that he was able to make good.
22 Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.
And therfore was it reckened to him for rightewesnes.
23 Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,
It is not written for him only that it was reckened to him for rightewesnes:
24 men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,
but also for vs to whom it shalbe counted for rightewesnes so we beleve on him that raysed vp Iesus oure Lorde from deeth.
25 han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.
Which was delivered for oure synnes and rose agayne forto iustifie vs.