Romerne 4
1 Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?
So then, what shall we say that Abraham had achieved, who is our father according to the flesh?
2 For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;
For if Abraham was justified by works, he would have glory, but not with God.
3 for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;
For what does Scripture say? “Abram believed God, and it was reputed to him unto justice.”
4 men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;
But for he who works, wages are not accounted according to grace, but according to debt.
5 den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.
Yet truly, for he who does not work, but who believes in him who justifies the impious, his faith is reputed unto justice, according to the purpose of the grace of God.
6 Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
Similarly, David also declares the blessedness of a man, to whom God brings justice without works:
7 Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,
“Blessed are they whose iniquities have been forgiven and whose sins have been covered.
8 salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
Blessed is the man to whom the Lord has not imputed sin.”
9 Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;
Does this blessedness, then, remain only in the circumcised, or is it even in the uncircumcised? For we say that faith was reputed to Abraham unto justice.
10 hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,
But then how was it reputed? In circumcision or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision.
11 og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,
For he received the sign of circumcision as a symbol of the justice of that faith which exists apart from circumcision, so that he might be the father of all those who believe while uncircumcised, so that it might also be reputed to them unto justice,
12 og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
and he might be the father of circumcision, not only for those who are of circumcision, but even for those who follow the footsteps of that faith which is in the uncircumcision of our father Abraham.
13 For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
For the Promise to Abraham, and to his posterity, that he would inherit the world, was not through the law, but through the justice of faith.
14 For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;
For if those who are of the law are the heirs, then faith becomes empty and the Promise is abolished.
15 for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.
For the law works unto wrath. And where there is no law, there is no law-breaking.
16 Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle
Because of this, it is from faith according to grace that the Promise is ensured for all posterity, not only for those who are of the law, but also for those who are of the faith of Abraham, who is the father of us all before God,
17 - som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.
in whom he believed, who revives the dead and who calls those things that do not exist into existence. For it is written: “I have established you as the father of many nations.”
18 Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;
And he believed, with a hope beyond hope, so that he might become the father of many nations, according to what was said to him: “So shall your posterity be.”
19 og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;
And he was not weakened in faith, nor did he consider his own body to be dead (though he was then almost one hundred years old), nor the womb of Sarah to be dead.
20 på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren
And then, in the Promise of God, he did not hesitate out of distrust, but instead he was strengthened in faith, giving glory to God,
21 og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
knowing most fully that whatever God has promised, he is also able to accomplish.
22 Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.
And for this reason, it was reputed to him unto justice.
23 Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,
Now this has been written, that it was reputed to him unto justice, not only for his sake,
24 men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,
but also for our sake. For the same shall be reputed to us, if we believe in him who raised up our Lord Jesus Christ from the dead,
25 han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.
who was handed over because of our offenses, and who rose again for our justification.
