Romerne 4
1 Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?
What then shall we say that Abraham, our forefather, has discovered?
2 For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;
If Abraham was indeed justified by works, he had something to boast about, but not before God.
3 for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;
For what does the Scripture say? “Abraham believed God, and it was credited to him as righteousness.”
4 men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;
Now the wages of the worker are not credited as a gift, but as an obligation.
5 den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.
However, to the one who does not work, but believes in Him who justifies the wicked, his faith is credited as righteousness.
6 Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
And David speaks likewise of the blessedness of the man to whom God credits righteousness apart from works:
7 Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,
“Blessed are they whose lawless acts are forgiven, whose sins are covered.
8 salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
Blessed is the man whose sin the Lord will never count against him.”
9 Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;
Is this blessing only on the circumcised, or also on the uncircumcised? We have been saying that Abraham’s faith was credited to him as righteousness.
10 hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,
In what context was it credited? Was it after his circumcision, or before? It was not after, but before.
11 og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,
And he received the sign of circumcision as a seal of the righteousness that he had by faith while he was still uncircumcised. So then, he is the father of all who believe but are not circumcised, in order that righteousness might be credited to them.
12 og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
And he is also the father of the circumcised who not only are circumcised, but who also walk in the footsteps of the faith that our father Abraham had before he was circumcised.
13 For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
For the promise to Abraham and his offspring that he would be heir of the world was not given through the law, but through the righteousness that comes by faith.
14 For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;
For if those who live by the law are heirs, faith is useless and the promise is worthless,
15 for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.
because the law brings wrath. And where there is no law, there is no transgression.
16 Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle
Therefore, the promise comes by faith, so that it may rest on grace and may be guaranteed to all Abraham’s offspring—not only to those who are of the law, but also to those who are of the faith of Abraham. He is the father of us all.
17 - som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.
As it is written: “I have made you a father of many nations.” He is our father in the presence of God, in whom he believed, the God who gives life to the dead and calls into being what does not yet exist.
18 Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;
Against all hope, Abraham in hope believed and so became the father of many nations, just as he had been told, “So shall your offspring be.”
19 og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;
Without weakening in his faith, he acknowledged the decrepitness of his body (since he was about a hundred years old) and the lifelessness of Sarah’s womb.
20 på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren
Yet he did not waver through disbelief in the promise of God, but was strengthened in his faith and gave glory to God,
21 og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
being fully persuaded that God was able to do what He had promised.
22 Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.
This is why “it was credited to him as righteousness.”
23 Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,
Now the words “it was credited to him” were written not only for Abraham,
24 men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,
but also for us, to whom righteousness will be credited—for us who believe in Him who raised Jesus our Lord from the dead.
25 han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.
He was delivered over to death for our trespasses and was raised to life for our justification.
