Romerne 3
1 Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?
Undaⱪta, Yǝⱨudiy bolƣanning Yǝⱨudiy ǝmǝstin nemǝ artuⱪqiliⱪi bar? Hǝtnilik bolƣanning nemǝ paydisi bar?
2 Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.
Əmǝliyǝttǝ, ularning ⱨǝr jǝⱨǝttin kɵp artuⱪqiliⱪi bar. Birinqidin, Hudaning bexarǝtlik sɵzliri Yǝⱨudiylarƣa amanǝt ⱪilinƣan.
3 For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?
Əmdi gǝrqǝ ulardin bǝziliri ixǝnqsiz qiⱪⱪan bolsimu, buningƣa nemǝ bolatti? Ularning ixǝnqsizliki Hudaning ixǝnqliklikini yoⱪⱪa qiⱪiriwetǝrmu?
4 Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.
Ⱨǝrgiz undaⱪ ⱪilmaydu! Huda rastqil ⱨesablinip, ⱨǝmmǝ adǝm yalƣanqi ⱨesablansun! Huddi [muⱪǝddǝs yazmilarda Huda ⱨǝⱪⱪidǝ] yezilƣinidǝk: — «Sɵzliginingdǝ adil dǝp ispatlanƣaysǝn, Xikayǝtkǝ uqriƣiningda ƣǝlibǝ ⱪilƣaysǝn».
5 Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.
Lekin bizning ⱨǝⱪⱪaniysizliⱪimiz arⱪiliⱪ Hudaning ⱨǝⱪⱪaniyliⱪi tehimu eniⱪ kɵrsitilsǝ, buningƣa nemǝ dǝymiz? Ⱨǝⱪⱪaniysizliⱪ üstigǝ ƣǝzǝp tɵkidiƣan Hudani ⱨǝⱪⱪaniy ǝmǝs dǝymizmu (mǝn insanqǝ sɵzlǝymǝn)?
6 Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?
Mundaⱪ deyixkǝ ⱨǝrgiz bolmaydu! Əgǝr undaⱪ bolsa, Huda alǝmni ⱪandaⱪ soraⱪⱪa tartidu?
7 Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?
[Bǝzilǝr yǝnǝ]: «Mening yalƣanqilⱪimdin Hudaning ⱨǝⱪiⱪǝtliki tehimu oquⱪ ⱪilinsa, xundaⱪla uluƣluⱪi tehimu yorutulsa, ǝmdi mǝn yǝnǝ nemǝ üqün gunaⱨkar dǝp ⱪarilip soraⱪⱪa tartilimǝn?» [deyixi mumkin].
8 Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.
Undaⱪ bolƣanda nemixⱪa (bǝzilǝr bizgǝ tɵⱨmǝt qaplimaⱪqi bolup, gǝplirimizni buriwǝtkǝndǝk) «Yamanliⱪ ⱪilayli, buningdin yahxiliⱪ qiⱪip ⱪalar» — deyixkǝ bolmaydu? Bundaⱪ degüqilǝrning jazalinixi ⱨǝⱪliⱪtur!
9 Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,
Əmdi nemǝ deyix kerǝk? Biz [Yǝⱨudiylar] [Yǝⱨudiy ǝmǝslǝrdin] üstün turamduⱪ? Yaⱪ, ⱨǝrgiz! Qünki biz yuⱪurida Yǝⱨudiylar bolsun, Greklǝr bolsun ⱨǝmmisining gunaⱨning ilkidǝ ikǝnlikini ispatlap ǝyibliduⱪ.
10 som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;
Dǝrwǝⱪǝ, muⱪǝddǝs yazmilarda yezilƣinidǝk: — «Ⱨǝⱪⱪaniy adǝm yoⱪ, ⱨǝtta birimu yoⱪtur,
11 det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;
Yorutulƣan kixi yoⱪtur, Hudani izdiginimu yoⱪtur.
12 alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.
Ⱨǝmmǝ adǝm yoldin qǝtnidi, Ularning barliⱪi ǝrzimǝs bolup qiⱪti. Meⱨribanliⱪ ⱪilƣuqi yoⱪ, ⱨǝtta birimu yoⱪtur.
13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.
Ularning geli eqilƣan ⱪǝbridǝk sesiⱪtur, Tilliri kazzapliⱪ ⱪilmaⱪta; Kobra yilanning zǝⱨiri lǝwliri astida turidu;
14 Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
Ularning zuwani ⱪarƣax ⱨǝm zǝrdigǝ tolƣan.
15 Deres føtter er snare til å utøse blod;
«Putliri ⱪan toküxkǝ aldiraydu;
16 ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,
Barƣanla yeridǝ wǝyranqiliⱪ wǝ pajiǝlik ixlar bardur.
17 og freds vei kjenner de ikke.
Tinqliⱪ-aramliⱪ yolini ular ⱨeq tonuƣan ǝmǝs».
18 Det er ikke gudsfrykt for deres øine.
«Ularning nǝziridǝ Hudadin ⱪorⱪidiƣan ix yoⱪtur».
19 Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,
Tǝwrattiki barliⱪ sɵzlǝrning Tǝwrat ⱪanuni astida yaxaydiƣanlarƣa ⱪarita eytilƣanliⱪi bizgǝ ayan. Bularning mǝⱪsiti, ⱨǝr insanning aƣzi baⱨanǝ kɵrsitǝlmǝy tuwaⱪlinip, pütkül dunyadikilǝr Hudaning soriⱪida ǝyibkar ikǝn dǝp ayan ⱪilinsun, degǝnliktur.
20 siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.
Xunga, ⱨeqⱪandaⱪ ǝt igisi Tǝwrat-ⱪanuniƣa ǝmǝl ⱪilixⱪa intilixliri bilǝn [Hudaning] aldida ⱨǝⱪⱪaniy ⱨesablanmaydu; qünki Tǝwrat ⱪanuni arⱪiliⱪ insan ɵz gunaⱨini tonup yetidu.
21 Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,
Biraⱪ, ⱨazir ⱪanun yoli bilǝn ǝmǝs, bǝlki Hudaning Ɵzidin kǝlgǝn birhil ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ axkarilandi! Bu hil ⱨǝⱪⱪaniyliⱪⱪa ⱪanunning ɵzi wǝ pǝyƣǝmbǝrlǝrning [yazmilirimu] guwaⱨliⱪ bǝrgǝndur;
22 det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell;
yǝni, Hudaning Əysa Mǝsiⱨning ixǝnq-sadaⱪǝtliki arⱪiliⱪ etiⱪad ⱪilƣuqilarning ⱨǝmmisining iqigǝ ⱨǝm üstigǝ yǝtküzidiƣan ⱨǝⱪⱪaniyliⱪidur! Bu ixta ayrimqiliⱪ yoⱪtur
23 alle har syndet og fattes Guds ære,
(qünki barliⱪ insanlar gunaⱨ sadir ⱪilip, Hudaning xan-xǝripigǝ yetǝlmǝy, uningdin mǝⱨrum boldi)
24 og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,
Qünki etiⱪadqilarning ⱨǝmmisi Mǝsiⱨ Əysada bolƣan nijat-ⱨɵrlük arⱪiliⱪ, [Hudaning] meⱨir-xǝpⱪiti bilǝn bǝdǝlsiz ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilinidu.
25 som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort -
Huda Uni gunaⱨlarning jazasini kɵtürgüqi kafarǝt ⱪurbanliⱪi süpitidǝ tǝyinlidi; [insanlarning] Uning [ⱪurbanliⱪ] ⱪeniƣa ixǝnq baƣlixi bilǝn [ⱪurbanliⱪ] inawǝtliktur. Huda bu arⱪiliⱪ burunⱪi zamandikilǝrning sadir ⱪilƣan gunaⱨliriƣa sǝwr-taⱪǝtlik bolup, jazalimay ɵtküzüwetixining adilliⱪ ikǝnlikini kɵrsǝtti.
26 for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.
Buningƣa ohxax bu [ⱪurbanliⱪ] arⱪiliⱪ U ⱨazirⱪi zamanda bolƣan ⱨǝⱪⱪaniyliⱪinimu kɵrsǝtkǝn. Xundaⱪ ⱪilip U Ɵzining ⱨǝm ⱨǝⱪⱪaniy ikǝnlikini ⱨǝm Əysaning etiⱪadida bolƣuqini ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilƣuqi ikǝnlikinimu namayan ⱪildi.
27 Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
Undaⱪ bolsa, insanning nemǝ mahtanƣuqiliki bar? Mahtinix yoⱪ ⱪilindi! — Nemǝ prinsipⱪa asasǝn? Ⱪanunƣa intilix prinsipi bilǝnmu? — Yaⱪ! «Etiⱪad» prinsipi bilǝn!
28 For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.
Qünki «Insan Tǝwrat ⱪanuniƣa ǝmǝl ⱪilixⱪa intilixliri bilǝn ǝmǝs, bǝlki etiⱪad bilǝn ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilinidu» dǝp ⱨesablaymiz!
29 Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,
Əjǝba, Huda pǝⱪǝtla Yǝⱨudiylarningla Hudasimu? U ǝllǝrningmu Hudasi ǝmǝsmu? Xundaⱪ, u ǝllǝrningmu Hudasidur.
30 så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.
Huda bolsa birdur, U hǝtnǝ ⱪilinƣanlarni etiⱪad bilǝn ⱨǝmdǝ hǝtnǝ ⱪilinmiƣanlarnimu etiⱪad bilǝn ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilidu.
31 Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.
Əmdi etiⱪad prinsipi bilǝn Tǝwrat ⱪanunini bikar ⱪiliwetimizmu? Yaⱪ, dǝl buning ǝksiqǝ, uni küqkǝ igǝ ⱪilimiz.
