< Romerne 2 >

1 Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;
Portanto, és inexcusável quando julgas, ó homem, quem quer que sejas, porque te condenas a ti mesmo naquilo em que julgas o outro; pois tu, que julgas, fazes as mesmas coisas.
2 men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.
E bem sabemos que o juízo de Deus é segundo a verdade sobre os que tais coisas fazem.
3 Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?
E tu, ó homem, que julgas os que fazem tais coisas, cuidas que, fazendo-as tu, escaparás ao juízo de Deus?
4 Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?
Ou desprezas tu as riquezas da sua benignidade, e paciência e longanimidade, ignorando que a benignidade de Deus te leva ao arrependimento?
5 Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,
Mas, segundo a tua dureza e teu coração impenitente, entesouras ira para o dia da ira e da manifestação do juízo de Deus;
6 han som skal betale enhver efter hans gjerninger:
O qual recompensará cada um segundo as suas obras;
7 dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, (aiōnios g166)
A saber: a vida eterna aos que, com perseverança em fazer bem, procuram glória, e honra e incorrupção; (aiōnios g166)
8 men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.
Mas a indignação e a ira aos que são contenciosos, e desobedientes à verdade e obedientes à injustiça.
9 Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;
Tribulação e angústia sobre toda a alma do homem que obra o mal; primeiramente do judeu e também do grego:
10 men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.
Glória, porém, e honra e paz a qualquer que obra o bem; primeiramente ao judeu e também ao grego;
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk:
Porque, para com Deus, não há acepção de pessoas.
12 alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;
Porque todos os que sem lei pecaram sem lei também perecerão; e todos os que sob a lei pecaram pela lei serão julgados.
13 for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.
Porque os que ouvem a lei não são justos diante de Deus: mas os que praticam a lei hão de ser justificados.
14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;
Porque, quando os gentios, que não tem lei, fazem naturalmente as coisas que são da lei, não tendo estes lei, para si mesmos são lei
15 de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -
Os quais mostram a obra da lei escrita em seus corações, testificando juntamente a sua consciência, e seus pensamentos, ora acusando-se, ora defendendo-se;
16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
No dia em que Deus há de julgar os segredos dos homens, por Jesus Cristo, segundo o meu evangelho.
17 Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud
Eis que tu que tens por sobrenome judeu, e repousas na lei, e te glórias em Deus;
18 og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,
E sabes a sua vontade e aprovas as coisas excelentes, sendo instruído por lei;
19 og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,
E confias que és guia dos cegos, luz dos que estão em trevas,
20 en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:
Instruidor dos néscios, mestre de crianças, que tens a forma da ciência e da verdade na lei;
21 du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?
Tu, pois, que ensinas a outro, não te ensinas a ti mesmo? Tu, que pregas que não se deve furtar, furtas?
22 du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?
Tu, que dizes que não se deve adulterar, adulteras? Tu, que abominas os ídolos, cometes sacrilégio?
23 Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!
Tu, que te glórias na lei, desonras a Deus pela transgressão da lei?
24 For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.
Porque, como está escrito, o nome de Deus é blasfemado entre os gentios por causa de vós.
25 For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.
Porque a circuncisão é, na verdade, proveitosa, se tu guardares a lei; porém, se tu és transgressor da lei, a tua circuncisão se torna em incircuncisão.
26 Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?
Pois, se a incircuncisão guarda os preceitos da lei, porventura a sua incircuncisão não será reputada como circuncisão?
27 Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.
E, a que por natureza é incircuncisão, se cumpre a lei, não te julgará porventura a ti, que pela letra e circuncisão és transgressor da lei?
28 For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;
Porque não é judeu o que o é exteriormente, nem é circuncisão a que o é exteriormente na carne
29 men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.
Mas é judeu o que o é no interior, e circuncisão é a do coração, no espírito, não na letra: cujo louvor não provém dos homens, mas de Deus.

< Romerne 2 >