Romerne 2
1 Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;
Wherefore, inexcusable, thou art, O man, whoever judgest; for, wherein thou judgest some one else, thyself, thou dost condemn, —for, the very things, thou dost practise, who art judging:
2 men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.
We know, however, that, the sentence of God, is according to truth against them who, such things as these, do practise.
3 Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?
And reckonest thou this, O man—who dost judge them who such things do practise, and yet art doing the same, that, thou, shalt escape the sentence of God?
4 Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?
Or, the riches of his kindness, and forbearance, and long-suffering, dost thou despise, —not knowing that, the kindness of God, unto repentance, is leading thee?
5 Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,
But, according to thy hardness, and [thine] impenitent heart, art treasuring up for thyself anger, in a day of anger and revelation of the righteous judgment of God, —
6 han som skal betale enhver efter hans gjerninger:
Who will render unto each one according to his works: —
7 dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, (aiōnios g166)
Unto them, on the one hand, who, by way of endurance in good work, are seeking, glory, honour and incorruption, life age-abiding, (aiōnios g166)
8 men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.
Unto them, on the other hand, who are of contention, and are not yielding unto the truth, but are yielding unto unrighteousness, anger and wrath,
9 Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;
tribulation and anguish—against every soul of man who worketh out what is base, both of Jew first and of Greek, —
10 men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.
But glory and honour and peace—unto every one who worketh what is good, both unto Jew first and unto Greek:
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk:
For there is no respect of persons with God; —
12 alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;
For, as many as without law sinned, without law, also shall perish, and, as many as within law sinned, through law, shall be judged;
13 for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.
For, not the hearers of law, are righteous with God, but, the doers of law, shall be declared righteous;
14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;
For, whensoever the nations which have not law, by nature, the things of the law, may be doing, the same, not having law, unto themselves, are a law, —
15 de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -
Who, indeed, shew the work of the law written in their hearts, their conscience therewith bearing witness, and, between one another, their reasonings accusing—or, even excusing, them: —
16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
In the day on which God judgeth the secrets of men according to my glad-message through Christ Jesus.
17 Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud
If, however, thou, art taking the name of Jew, and resting thyself upon law, and boasting in God,
18 og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,
And art taking note of his will, and testing the things that differ—when receiving oral instruction out of the law,
19 og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,
Art persuaded, moreover, that, thou thyself, art—a guide of the blind, a light of them that are in darkness,
20 en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:
A trainer of the simple, a teacher of babes, having the forming of knowledge and truth in the law, —
21 du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?
Thou, therefore, that art teaching someone else, thyself, art thou not teaching? Thou that proclaimest—Do not steal! Art thou, stealing?
22 du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?
That sayest—Do not commit adultery! Art thou, committing adultery? That abhorrest sacrilege, Art thou, robbing temples?
23 Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!
That in law dost boast, Through the transgression of the law, art thou dishonouring God?
24 For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.
For the name of God, because of you, is defamed among the nations, —even as it is written.
25 For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.
For, circumcision, indeed, profiteth—if, law, thou be practising; but, if thou be a transgressor of law, thy circumcision, hath become, uncircumcision
26 Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?
If then, the uncircumcision, be guarding the righteous requirement of the law, shall not, his uncircumcision, as circumcision be reckoned?—
27 Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.
And the uncircumcision by nature, completing the law, shall judge, thee, who, notwithstanding letter and circumcision, art a transgressor of law!
28 For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;
For, not he who is one in appearance, is a Jew, nor is, that which is such in appearance in flesh, circumcision;
29 men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.
But, he who is one in secret, is a Jew, —and, [that is], circumcision, which is of the heart, in spirit, not in letter, —whose, praise, is not of men, but of God.
