Romerne 14

1 Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker!

But him that is weak in faith receive ye, [yet] not to doubtful disputations.

2 Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter;

One man hath faith to eat all things: but he that is weak eateth herbs.

3 den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham.

Let not him that eateth set at nought him that eateth not; and let not him that eateth not judge him that eateth: for God hath received him.

4 Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe.

Who art thou that judgest the servant of another? to his own lord he standeth or falleth. Yea, he shall be made to stand; for the Lord hath power to make him stand.

5 Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn!

One man esteemeth one day above another: another esteemeth every day [alike]. Let each man be fully assured in his own mind.

6 Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud.

He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.

7 For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv;

For none of us liveth to himself, and none dieth to himself.

8 for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.

For whether we live, we live unto the Lord; or whether we die, we die unto the Lord: whether we live therefore, or die, we are the Lord’s.

9 For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde.

For to this end Christ died, and lived [again], that he might be Lord of both the dead and the living.

10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol.

But thou, why dost thou judge thy brother? or thou again, why dost thou set at nought thy brother? for we shall all stand before the judgment-seat of God.

11 For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud.

For it is written, As I live, saith the Lord, to me every knee shall bow, And every tongue shall confess to God.

12 Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv.

So then each one of us shall give account of himself to God.

13 Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror!

Let us not therefore judge one another any more: but judge ye this rather, that no man put a stumblingblock in his brother’s way, or an occasion of falling.

14 Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent.

I know, and am persuaded in the Lord Jesus, that nothing is unclean of itself: save that to him who accounteth anything to be unclean, to him it is unclean.

15 For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for!

For if because of meat thy brother is grieved, thou walkest no longer in love. Destroy not with thy meat him for whom Christ died.

16 La da ikke eders gode bli spottet!

Let not then your good be evil spoken of:

17 Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd;

for the kingdom of God is not eating and drinking, but righteousness and peace and joy in the Holy Ghost.

18 for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker.

For he that herein serveth Christ is well-pleasing to God, and approved of men.

19 La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse!

So then let us follow after things which make for peace, and things whereby we may edify one another.

20 Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt;

Overthrow not for meat’s sake the work of God. All things indeed are clean; howbeit it is evil for that man who eateth with offence.

21 det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved.

It is good not to eat flesh, nor to drink wine, nor [to do anything] whereby thy brother stumbleth.

22 Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger;

The faith which thou hast, have thou to thyself before God. Happy is he that judgeth not himself in that which he approveth.

23 men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.

But he that doubteth is condemned if he eat, because [he eateth] not of faith; and whatsoever is not of faith is sin.