Romerne 14
1 Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker!
As for those whose faith is weak, always receive them as friends, but not for the purpose of passing judgment on their scruples.
2 Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter;
One person’s faith permits them to eat food of all kinds, while another whose faith is weak eats only vegetable food.
3 den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham.
The person who eats meat must not despise the person who abstains from it; nor must the person who abstains from eating meat pass judgment on the one who eats it, for God himself has received them.
4 Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe.
Who are you, that you should pass judgment on the servant of another? Their standing or falling concerns their own master. And stand they will, for their Master can enable them to stand.
5 Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn!
Again, one person considers some days to be more sacred than others, while another considers all days to be alike. Everyone ought to be fully convinced in their own mind.
6 Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud.
The person who observes a day, observes it to the Master’s honour. They, again, who eat meat eat it to the Master’s honour, for they give thanks to God; while the person who abstains from it abstains from it to the Master’s honour, and also gives thanks to God.
7 For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv;
There is not one of us whose life concerns ourselves alone, and not one of us whose death concerns ourself alone;
8 for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.
for, if we live, our life is for the Master, and, if we die, our death is for the Master. Whether, then, we live or die we belong to the Master.
9 For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde.
The purpose for which Christ died and came back to life was this – that he might be Lord over both the dead and the living.
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol.
I would ask the one “Why do you judge other followers of the Lord?” And I would ask the other “Why do you despise them?” For we will all stand before the court of God.
11 For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud.
For scripture says – “‘As surely as I live,’ says the Lord, ‘every knee will bend before me and every tongue will praise God.’”
12 Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv.
So, then, each one of us will have to render account of himself to God.
13 Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror!
Let us, then, cease to judge one another. Rather let this be your resolve – never to place a stumbling-block or an obstacle in the way of a fellow follower of the Lord.
14 Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent.
Through my union with the Lord Jesus, I know and am persuaded that nothing is defiling in itself. A thing is “defiling” only to the person who holds it to be so.
15 For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for!
If, for the sake of what you eat, you wound your fellow follower’s feelings, your life has ceased to be ruled by love. Do not, by what you eat, ruin someone for whom Christ died!
16 La da ikke eders gode bli spottet!
Do not let what is right for you become a matter of reproach.
17 Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd;
For the kingdom of God does not consist of eating and drinking, but of righteousness and peace and gladness through the presence of the Holy Spirit.
18 for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker.
The person who serves the Christ in this way pleases God, and wins the approval of their fellows.
19 La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse!
Therefore our efforts should be directed towards all that makes for peace and the mutual building up of character.
20 Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt;
Do not undo God’s work for the sake of what you eat. Though everything is “clean,” yet, if a person eats so as to put a stumbling-block in the way of others, they do wrong.
21 det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved.
The right course is to abstain from meat or wine or, indeed, anything that is a stumbling-block to your fellow follower of the Lord.
22 Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger;
As for yourself – keep this conviction of yours to yourself, as in the presence of God. Happy the person who never has to condemn themselves in regard to something they think right!
23 men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.
The person, however, who has misgivings stands condemned if they still eat, because their doing so is not the result of faith. And anything not done as the result of faith is a sin.
