< Romerne 13 >

1 Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud,
یُشْماکَمْ ایکَیکَجَنَح شاسَنَپَدَسْیَ نِگھْنو بھَوَتُ یَتو یانِ شاسَنَپَدانِ سَنْتِ تانِ سَرْوّانِیشْوَرینَ سْتھاپِتانِ؛ اِیشْوَرَں وِنا پَدَسْتھاپَنَں نَ بھَوَتِ۔
2 så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom.
اِتِ ہیتوح شاسَنَپَدَسْیَ یَتْ پْراتِکُولْیَں تَدْ اِیشْوَرِییَنِرُوپَنَسْیَ پْراتِکُولْیَمیوَ؛ اَپَرَں یے پْراتِکُولْیَمْ آچَرَنْتِ تے سْویشاں سَمُچِتَں دَنْڈَں سْوَیَمیوَ گھَٹَیَنْتے۔
3 For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den;
شاسْتا سَداچارِناں بھَیَپْرَدو نَہِ دُراچارِنامیوَ بھَیَپْرَدو بھَوَتِ؛ تْوَں کِں تَسْمانْ نِرْبھَیو بھَوِتُمْ اِچّھَسِ؟ تَرْہِ سَتْکَرْمّاچَرَ، تَسْمادْ یَشو لَپْسْیَسے،
4 for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er.
یَتَسْتَوَ سَداچَرَنایَ سَ اِیشْوَرَسْیَ بھرِتْیوسْتِ۔ کِنْتُ یَدِ کُکَرْمّاچَرَسِ تَرْہِ تْوَں شَنْکَسْوَ یَتَح سَ نِرَرْتھَکَں کھَنْگَں نَ دھارَیَتِ؛ کُکَرْمّاچارِنَں سَمُچِتَں دَنْڈَیِتُمْ سَ اِیشْوَرَسْیَ دَنْڈَدَبھرِتْیَ ایوَ۔
5 Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.
اَتَایوَ کیوَلَدَنْڈَبھَیانَّہِ کِنْتُ سَدَسَدْبودھادَپِ تَسْیَ وَشْیینَ بھَوِتَوْیَں۔
6 Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette.
ایتَسْمادْ یُشْماکَں راجَکَرَدانَمَپْیُچِتَں یَسْمادْ یے کَرَں گرِہْلَنْتِ تَ اِیشْوَرَسْیَ کِنْکَرا بھُوتْوا سَتَتَمْ ایتَسْمِنْ کَرْمَّنِ نِوِشْٹاسْتِشْٹھَنْتِ۔
7 Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer!
اَسْماتْ کَرَگْراہِنے کَرَں دَتَّ، تَتھا شُلْکَگْراہِنے شُلْکَں دَتَّ، اَپَرَں یَسْمادْ بھیتَوْیَں تَسْمادْ بِبھِیتَ، یَشْچَ سَمادَرَنِییَسْتَں سَمادْرِیَدھْوَمْ؛ اِتّھَں یَسْیَ یَتْ پْراپْیَں تَتْ تَسْمَے دَتَّ۔
8 Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven.
یُشْماکَں پَرَسْپَرَں پْریمَ وِنا نْیَتْ کِمَپِ دییَمْ رِنَں نَ بھَوَتُ، یَتو یَح پَرَسْمِنْ پْریمَ کَروتِ تینَ وْیَوَسْتھا سِدھْیَتِ۔
9 For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvad andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din næste som dig selv.
وَسْتُتَح پَرَدارانْ ما گَچّھَ، نَرَہَتْیاں ما کارْشِیح، چَیرْیَّں ما کارْشِیح، مِتھْیاساکْشْیَں ما دیہِ، لوبھَں ما کارْشِیح، ایتاح سَرْوّا آجْنا ایتابھْیو بھِنّا یا کاچِدْ آجْناسْتِ ساپِ سْوَسَمِیپَواسِنِ سْوَوَتْ پْریمَ کُرْوِّتْیَنینَ وَچَنینَ ویدِتا۔
10 Kjærligheten gjør ikke næsten noget ondt; derfor er kjærligheten lovens opfyllelse.
یَتَح پْریمَ سَمِیپَواسِنوشُبھَں نَ جَنَیَتِ تَسْماتْ پْریمْنا سَرْوّا وْیَوَسْتھا پالْیَتے۔
11 Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne op av søvne; for frelsen er oss nærmere nu enn dengang vi kom til troen.
پْرَتْیَیِیبھَوَنَکالےسْماکَں پَرِتْرانَسْیَ سامِیپْیادْ اِدانِیں تَسْیَ سامِیپْیَمْ اَوْیَوَہِتَں؛ اَتَح سَمَیَں وِوِچْیاسْمابھِح سامْپْرَتَمْ اَوَشْیَمیوَ نِدْراتو جاگَرْتَّوْیَں۔
12 Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iklæ oss lysets våben!
بَہُتَرا یامِنِی گَتا پْرَبھاتَں سَنِّدھِں پْراپْتَں تَسْماتْ تامَسِییاح کْرِیاح پَرِتْیَجْیاسْمابھِ رْواسَرِییا سَجّا پَرِدھاتَوْیا۔
13 La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind,
اَتو ہیتو رْوَیَں دِوا وِہِتَں سَداچَرَنَمْ آچَرِشْیامَح۔ رَنْگَرَسو مَتَّتْوَں لَمْپَٹَتْوَں کامُکَتْوَں وِوادَ اِیرْشْیا چَیتانِ پَرِتْیَکْشْیامَح۔
14 men iklæ eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!
یُویَں پْرَبھُیِیشُکھْرِیشْٹَرُوپَں پَرِچّھَدَں پَرِدھَدّھوَں سُکھابھِلاشَپُورَنایَ شارِیرِکاچَرَنَں ماچَرَتَ۔

< Romerne 13 >