Romerne 12
1 Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste -
Therfore, britheren, Y biseche you bi the mercy of God, that ye yyue youre bodies a lyuynge sacrifice, hooli, plesynge to God, and youre seruyse resonable.
2 og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne! (aiōn g165)
And nyle ye be confourmyd to this world, but be ye reformed in newnesse of youre wit, that ye preue which is the wille of God, good, and wel plesynge, and parfit. (aiōn g165)
3 For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro.
For Y seie, bi the grace that is youun to me, to alle that ben among you, that ye sauere no more than it bihoueth to sauere, but for to sauere to sobrenesse; and to ech man, as God hath departid the mesure of feith.
4 For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning,
For as in o bodi we han many membris, but alle the membris han not the same dede;
5 således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer.
so we many ben o bodi in Crist, and eche ben membris oon of anothir.
6 Og da vi har ulike nådegaver, alt efter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den efter som vi har tro til,
Therfor we that han yiftis dyuersynge, aftir the grace that is youun to vs,
7 eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen,
ethir prophecie, aftir the resoun of feith; ethir seruise, in mynystryng; ether he that techith, in techyng;
8 eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!
he that stirith softli, in monestyng; he that yyueth, in symplenesse; he that is souereyn, in bisynesse; he that hath merci, in gladnesse.
9 Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode!
Loue with outen feynyng, hatynge yuel, drawynge to good;
10 Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre!
louynge togidere the charite of britherhod. Eche come bifore to worschipen othere;
11 Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren!
not slow in bisynesse, feruent in spirit, seruynge to the Lord,
12 Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen.
ioiynge in hope, pacient in tribulacioun, bisy in preier,
13 Ta eder av de hellige i deres trang; legg vinn på gjestfrihet!
yyuynge good to the nedis of seyntis, kepynge hospitalite.
14 Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke!
Blesse ye men that pursuen you; blesse ye, and nyle ye curse;
15 Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende!
for to ioye with men that ioyen, for to wepe with men that wepen.
16 Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke!
Fele ye the same thing togidere; not sauerynge heiy thingis, but consentynge to meke thingis. Nile ye be prudent anentis you silf;
17 Gjengjeld ikke nogen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn!
to no man yeldynge yuel for yuel, but purueye ye good thingis, not oneli bifor God, but also bifor alle men.
18 Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!
If it may be don, that that is of you, haue ye pees with alle men.
19 Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.
Ye moost dere britheren, not defendynge you silf, but yyue ye place to wraththe; for it is writun, The Lord seith, To me veniaunce, and Y schal yelde.
20 Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode.
But if thin enemy hungrith, fede thou hym; if he thirstith, yyue thou drynke to hym; for thou doynge this thing schalt gidere togidere colis on his heed.
21 La dig ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!
Nyle thou be ouercomun of yuel, but ouercome thou yuel bi good.
