Romerne 11
1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
dico ergo numquid reppulit Deus populum suum absit nam et ego Israhelita sum ex semine Abraham tribu Beniamin
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
non reppulit Deus plebem suam quam praesciit an nescitis in Helia quid dicit scriptura quemadmodum interpellat Deum adversus Israhel
3 Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
Domine prophetas tuos occiderunt altaria tua suffoderunt et ego relictus sum solus et quaerunt animam meam
4 Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
sed quid dicit illi responsum divinum reliqui mihi septem milia virorum qui non curvaverunt genu Baal
5 Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
sic ergo et in hoc tempore reliquiae secundum electionem gratiae factae sunt
6 men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
si autem gratia non ex operibus alioquin gratia iam non est gratia
7 Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
quid ergo quod quaerebat Israhel hoc non est consecutus electio autem consecuta est ceteri vero excaecati sunt
8 som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
sicut scriptum est dedit illis Deus spiritum conpunctionis oculos ut non videant et aures ut non audiant usque in hodiernum diem
9 Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
et David dicit fiat mensa eorum in laqueum et in captionem et in scandalum et in retributionem illis
10 la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
obscurentur oculi eorum ne videant et dorsum illorum semper incurva
11 Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
dico ergo numquid sic offenderunt ut caderent absit sed illorum delicto salus gentibus ut illos aemulentur
12 men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
quod si delictum illorum divitiae sunt mundi et deminutio eorum divitiae gentium quanto magis plenitudo eorum
13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
vobis enim dico gentibus quamdiu quidem ego sum gentium apostolus ministerium meum honorificabo
14 om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
si quo modo ad aemulandum provocem carnem meam et salvos faciam aliquos ex illis
15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
si enim amissio eorum reconciliatio est mundi quae adsumptio nisi vita ex mortuis
16 Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
quod si delibatio sancta est et massa et si radix sancta et rami
17 Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
quod si aliqui ex ramis fracti sunt tu autem cum oleaster esses insertus es in illis et socius radicis et pinguidinis olivae factus es
18 da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
noli gloriari adversus ramos quod si gloriaris non tu radicem portas sed radix te
19 Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
dices ergo fracti sunt rami ut ego inserar
20 Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
bene propter incredulitatem fracti sunt tu autem fide stas noli altum sapere sed time
21 for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
si enim Deus naturalibus ramis non pepercit ne forte nec tibi parcat
22 Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
vide ergo bonitatem et severitatem Dei in eos quidem qui ceciderunt severitatem in te autem bonitatem Dei si permanseris in bonitate alioquin et tu excideris
23 Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
sed et illi si non permanserint in incredulitate inserentur potens est enim Deus iterum inserere illos
24 For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
nam si tu ex naturali excisus es oleastro et contra naturam insertus es in bonam olivam quanto magis hii secundum naturam inserentur suae olivae
25 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
nolo enim vos ignorare fratres mysterium hoc ut non sitis vobis ipsis sapientes quia caecitas ex parte contigit in Israhel donec plenitudo gentium intraret
26 og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
et sic omnis Israhel salvus fieret sicut scriptum est veniet ex Sion qui eripiat avertet impietates ab Iacob
27 og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
et hoc illis a me testamentum cum abstulero peccata eorum
28 Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
secundum evangelium quidem inimici propter vos secundum electionem autem carissimi propter patres
29 for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
sine paenitentia enim sunt dona et vocatio Dei
30 For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
sicut enim aliquando et vos non credidistis Deo nunc autem misericordiam consecuti estis propter illorum incredulitatem
31 så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
ita et isti nunc non crediderunt in vestram misericordiam ut et ipsi misericordiam consequantur
32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
conclusit enim Deus omnia in incredulitatem ut omnium misereatur (eleēsē g1653)
33 O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
o altitudo divitiarum sapientiae et scientiae Dei quam inconprehensibilia sunt iudicia eius et investigabiles viae eius
34 For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
quis enim cognovit sensum Domini aut quis consiliarius eius fuit
35 Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
aut quis prior dedit illi et retribuetur ei
