< Romerne 11 >

1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
Ane ta oychchays: yaatin, Xoossay ba asaa aggideyye? Aggibeenna! Taani ta huu7en Isra7eele; Abrahaame sheeshi; Biniyame zare.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
Xoossay koyro doorida ba asata yeggenna. Geeshsha Maxaafan, Eliyaasi Isra7eelata Xoossaa sinthan waati mootidaakko, hintte erekketii?
3 Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
Eliyaasi, “Godaw, entti ne nabeta wodhidosona, ne yarshsho bessaaka laallidosona. Ta tarkka attas; entti tanakka wodhanaw koyoosona” yaagis.
4 Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
Xoossay iyaw woygi zaaridee? “Ba7aale giya eeqas goynniboonna laappun mukulu asaa taw ashshas” yaagis.
5 Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
Hessadakka, ha wodiyan Xoossay ba aadho keehatethan doorida guutha Isra7eeleti de7oosona.
6 men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
I entta dooriday ba aadho keehatethaanappe attin entta ooson gidenna. Dooroy ooson gidikko, iya aadho keehatethay tuma aadho keehatethi gidenna.
7 Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
Yaatin, waanidee? Isra7eeleti bantta koyabaa demmibookkona, shin Xoossay doorida guuthati demmidosona. Attidayssati bantta wozanaa muumisidosona.
8 som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
Hessika, Geeshsha Maxaafan, “Entti bantta ayfiyaan be7onnaada bantta haythan si7onnaada, hanno gakkanaw enttaw Xoossay azalla ayyaana immis” geetettidi xaafettidayssada hanis.
9 Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
Qassi Dawitey, “Entti miya gaytay entta xiheda oykko; entta gufanthiya aafo gido; entta iitatethay entta bolla gakko.
10 la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
Entti xeellonnaada entta ayfey goozetto; ubba wode meton entti kuunidi de7o” yaagis.
11 Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
Yaatin, Ayhudeti zaari denddonna mela kunddidonayye? Gidenna! Entta kunddethay Ayhude gidonna asay attana mela gaaso gidis. Hessika Ayhudeti entta bolla qanaatanaada oothis.
12 men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
Ayhudeta nagaray alamiyas daro anjjo ehis; qassi entta kunddethay Ayhude gidonna asaas daro anjjo gidis. Yaatin, doorettida Ayhudeti kumethi attiyaa wode anjjoy ay mela daranddeshsha!
13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
Taani, ha77i hinttew Ayhude gidonna asaas odays. Ayhude gidonna asaas hawaare gidada ootheyssan taani daro ceeqettays.
14 om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
Ta hessa oothiday taw ashon zare gidida Isra7eeleta qiiroyada enttafe guuthata ashshanaassa.
15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
Xoossay entta yeggida wode, ha alamey Xoossaara sigettis. Xoossay entta shiishi ekkiya wode hayqqida asi hayqoppe denddida mela gidees.
16 Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
Koyro menthida baso uythay Xoossaas yarshshettidi geeshshi gidikko, muume uythayka geeshshi. Mithaas xaphoy geeshshi gidikko, tasheykka geeshshi.
17 Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
Gaden tokkida shamaho tashe gidida Ayhudeti karettin, hintte bazzon dolida shamaho tashe gidida Ayhude gidonnayssati entta bessan dhanthettidi entta anjjuwaanne duretethaa shaakettideta.
18 da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
Hiza, hintte tasheda karetti wodhdhida Ayhudeta bolla otorttofite. Hintte otorttiyabaa gidikko, xaphoy hinttena tookkesippe attin hintte xaphuwa tookkonayssa akeekite.
19 Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
Neeni, “He tasheti karettiday, ta entta bessan dhanthettana melassa” gaanaw dandda7aasa.
20 Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
Hessi tuma. Entti ammaniboonna gisho karettidosona. Neeni ammanida gisho he bessan eqqadasa. Neeni yayyanaw besseesppe attin otoranaw bessenna.
21 for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
Xoossay medhon tashe gidida Ayhudetas qadhettonna ixxiko hinttewuka qadhettenna.
22 Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
Hiza, Xoossay ay mela keehekonne ay mela yashshiyako be7a. I yashshey kiitettonayssata, qassi I keehey iya ammanidi minnidi eqqidayssatassa. Minnidi eqqonna ixxiko hintteka karettana.
23 Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
Ayhudeti ammanikko, kase entti de7iya bessaa simmana. Xoossay entta zaaridi, wothanaw dandda7ees.
24 For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
Hinttena bazzon de7iya shamaho gidida Ayhude gidonnayssata qanxidi, gaden tookettida shamahuwa bolla hinttena tokkiko, medhon gade shamaho gidida Ayhudeta bantta koyro bessan zaari tokkanaw waanidi dandda7ettenee?
25 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
Ta ishato, hintte hinttena eranchcho gidi ceeqettofite. Ta hinttew odiya issi xuuri de7ees. Hessika Isra7eeletappe baggay si7onna ixxiday wurssethi gakkanaw gidonnashin, attanaw de7iya Ayhude gidonna asay kumethi Xoossako yaana gakkanaassa.
26 og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
Hessadakka, Isra7eele asay ubbay attana. Geeshsha Maxaafan, “Nuna ashsheyssi Xiyooneppe yaana; Yayqooba zerethaafe iita ubbaa diggana.
27 og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
Taani entta nagara atto giya wode enttara caaqqana caaqoy hayssa” geetettidi xaafettis.
28 Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
Ayhudeti Wonggelaa ekkonna ixxidi, hintte gisho Xoossaara morkke gididosona. Gidoshin, ha77ika entti doorettidayssata, Xoossay entta aawata gisho entta dosees.
29 for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
Xoossay ba imuwaninne ba xeessan qiirottenna.
30 For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
Hintte Ayhude gidonnayssati kase Xoossaas kiitettibeekketa. Shin ha77i Ayhudeti kiitettonna ixxin, hintte Xoossaa maarotethaa ekkideta.
31 så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
Hessadakka, hintte ekkida maarotethaa Ayhudeti ekkana mela ha77i Xoossaas kiitettonna ixxidosona.
32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
Xoossay asa ubbaa ba maarotethaa bessanaw koyidi, asi ubbay kiitettonna ixxana mela oothis. (eleēsē g1653)
33 O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
Xoossaa duretethaa, cinccatethaanne eratethaa akeekidi odanay oonee? Iya pirdday pilggettena, iya ogey erettenna.
34 For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
Geeshsha Maxaafan, “Godaa qofaa erey oonee? Iya zoranaw dandda7ey oonee?
35 Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
Xoossaas tal77eynne tal77iya zaaridi ekkey oonee?” yaagees.
36 For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen. (aiōn g165)
Ubbaa I medhdhis; ubbay iyan de7ees; ubbay iya bonchchossa. Xoossaas merinaw bonchchoy gido. Amin7i. (aiōn g165)

< Romerne 11 >