Romerne 11
1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
I ask then, Has God cast off His People? No, indeed. Why, I myself am an Israelite, of the posterity of Abraham and of the tribe of Benjamin.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
God has not cast off His People whom He knew beforehand. Or are you ignorant of what Scripture says in speaking of Elijah--how he pleaded with God against Israel, saying,
3 Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
"Lord, they have put Thy Prophets to death, and have overthrown Thy altars; and, now that I alone remain, they are thirsting for my blood"?
4 Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
But what did God say to him in reply? "I have reserved for Myself 7,000 men who have never bent the knee to Baal."
5 Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
In the same way also at the present time there has come to be a remnant whom God in His grace has selected.
6 men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
But if it is in His grace that He has selected them, then His choice is no longer determined by human actions. Otherwise grace would be grace no longer.
7 Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
How then does the matter stand? It stands thus. That which Israel are in earnest pursuit of, they have not obtained; but God's chosen servants have obtained it, and the rest have become hardened.
8 som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
And so Scripture says, "God has given them a spirit of drowsiness--eyes to see nothing with and ears to hear nothing with--even until now."
9 Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
And David says, "Let their very food become a snare and a trap to them, a stumbling-block and a retribution.
10 la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
Let darkness come over their eyes that they may be unable to see, and make Thou their backs continually to stoop."
11 Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
I ask, however, "Have they stumbled so as to be finally ruined?" No, indeed; but by their lapse salvation has come to the Gentiles in order to arouse the jealousy of the descendants of Israel;
12 men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
and if their lapse is the enriching of the world, and their overthrow the enriching of the Gentiles, will not still greater good follow their restoration?
13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
But to you Gentiles I say that, since I am an Apostle specially sent to the Gentiles, I take pride in my ministry,
14 om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
trying whether I can succeed in rousing my own countrymen to jealousy and thus save some of them.
15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
For if their having been cast aside has carried with it the reconciliation of the world, what will their being accepted again be but Life out of death?
16 Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
Now if the firstfruits of the dough are holy, so also is the whole mass; and if the root of a tree is holy, so also are the branches.
17 Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
And if some of the branches have been pruned away, and you, although you were but a wild olive, have been grafted in among them and have become a sharer with others in the rich sap of the root of the olive tree,
18 da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
beware of glorying over the natural branches. Or if you are so glorying, do not forget that it is not you who uphold the root: the root upholds you.
19 Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
"Branches have been lopped off," you will say, "for the sake of my being grafted in."
20 Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
This is true; yet it was their unbelief that cut them off, and you only stand through your faith.
21 for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
Do not be puffed up with pride. Tremble rather--for if God did not spare the natural branches, neither will He spare you.
22 Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
Notice therefore God's kindness and God's severity. On those who have fallen His severity has descended, but upon you His kindness has come, provided that you do not cease to respond to that kindness. Otherwise you will be cut off also.
23 Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
Moreover, if they turn from their unbelief, they too will be grafted in. For God is powerful enough to graft them in again;
24 For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
and if you were cut from that which by nature is a wild olive and contrary to nature were grafted into the good olive tree, how much more certainly will these natural branches be grafted on their own olive tree?
25 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
For there is a truth, brethren, not revealed hitherto, of which I do not wish to leave you in ignorance, for fear you should attribute superior wisdom to yourselves--the truth, I mean, that partial blindness has fallen upon Israel until the great mass of the Gentiles have come in;
26 og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
and so all Israel will be saved. As is declared in Scripture, "From Mount Zion a Deliverer will come: He will remove all ungodliness from Jacob;
27 og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
and this shall be My Covenant with them; when I have taken away their sins."
28 Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
In relation to the Good News, the Jews are God's enemies for your sakes; but in relation to God's choice they are dearly loved for the sake of their forefathers.
29 for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
For God does not repent of His free gifts nor of His call;
30 For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
but just as you were formerly disobedient to Him, but now have received mercy at a time when they are disobedient,
31 så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
so now they also have been disobedient at a time when you are receiving mercy; so that to them too there may now be mercy.
32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
For God has locked up all in the prison of unbelief, that upon all alike He may have mercy. (eleēsē g1653)
33 O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
Oh, how inexhaustible are God's resources and God's wisdom and God's knowledge! How impossible it is to search into His decrees or trace His footsteps!
34 For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
"Who has ever known the mind of the Lord, or shared His counsels?"
35 Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
"Who has first given God anything, so as to receive payment in return?"
