Romerne 11
1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
BUT I say, Hath Aloha put away his people? Not so. For I also am of Israel, of the seed of Abraham, of the tribe of Benyamen.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
Aloha hath not put away his people whom from before he knew. Or know you not what he saith in the scripture concerning Elia,
3 Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
when he cried unto Aloha against Israel, saying, My Lord, thy prophets have they killed, and thy altars overthrown, and I alone am left, and they seek my soul?
4 Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
And it was said to him by revelation, Behold, I have left to myself seven thousand men, who upon their knees have not kneeled nor worshipped Baal.
5 Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
So also, at this time, a residue is left by the election of grace.
6 men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
But if by grace, it is not of works; otherwise grace is not grace. But if by works, it is not of grace; otherwise work is not work.
7 Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
What then, That which Israel sought he hath not found; but the election hath found: but the rest of them are blinded in their hearts.
8 som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
As it is written, Aloha hath given them the spirit of trouble, And eyes that see not, and ears that hear not, until the present day.
9 Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
And David again saith, Let their table become a snare before them, And their reward be for a stumbling-block:
10 la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
Let their eyes be darkened, that they may not see, And their back at all times be bowed;
11 Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
But I say, Have they stumbled so as to fall? Not so: but, by their stumbling was salvation to the Gentiles, unto their zeal.
12 men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
And if their stumbling were wealth to the world, and their condemnation wealth to the Gentiles, how much then will their fulness be?
13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
To you, Gentiles, I speak, I, who am apostle of the Gentiles, in my ministry I glory,
14 om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
if I may provoke my fleshly kindred, and save some of them.
15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
For if their rejection was the reconciliation of the world, what (will) their conversion (be) but life from the dead?
16 Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
For if the first-fruits be holy, (so) also (will be) the mass; and if the root be holy, (so) also the branches.
17 Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
And if the branches were cut off, and thou who art a wild olive art engrafted in their place, and hast a participation of the root and fatness of the olive,
18 da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
boast not against the branches: but if thou boast, thou bearest not the root, but the root beareth thee.
19 Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
And perhaps thou wilt say, The branches were cut off, and I in their place am engrafted:
20 Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
Well, they on account of unbelief were cut off, and thou by faith standest: be not exalted in thy mind, but fear.
21 for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
If Aloha spared not them who were branches by nature, (take heed) lest he spare not thee.
22 Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
Behold, then, the goodness and the severity of Aloha: towards them who fell, severity; but towards thee, goodness, if thou continue in his goodness; if not, thou also wilt be cut off.
23 Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
And they, if they continue not in their want of faith, they also shall be engrafted; for Aloha is able again to engraft them.
24 For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
For if thou who art of the wild olive which is thy nature, wast cut off, and, which was not thy nature, art engrafted into the good olive, how much more they, if they are engrafted into the olive of their nature?
25 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
But I would have you know, my brethren, this mystery, that you may not be wise in your own mind, -that blindness of heart for a little space is unto Israel until the fulness of the Gentiles be brought in:
26 og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
and then all Israel shall be saved. As it is written, The Redeemer shall come from Sion, And turn iniquity from Jakub;
27 og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
And then shall be to them my covenant, When I have forgiven them their sins.
28 Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
But, in (regard of) the gospel, they are enemies on your account; and, in the election, they are beloved on account of the fathers.
29 for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
For Aloha turneth not in his gift and in his vocation.
30 For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
For as you also were not obedient unto Aloha at the first, and now have received mercy through their disobedience;
31 så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
so also these are now disobedient for the mercy that is upon you, that upon them also might be mercy.
32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
For Aloha hath included them all in disobedience, that upon all he might show mercy. (eleēsē g1653)
33 O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
O the depth of the riches of the wisdom and knowledge of Aloha, whose judgments man searcheth not, and whose ways are inscrutable!
34 For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
For who hath known the mind of the Lord, or who hath been his counsellor?
35 Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
Or who hath first given to him, that so he should receive from him?
